Det aller beste tennistipset, del II

For ganske nøyaktig siden skrev jeg en skråsikker artikkel med overskriften Det aller beste tennistipset.

Hva det var, dette tipset? Å se på ballen helt til den har forlatt racketen. Før hver ballveksling går det en frenetisk indre monolog, omtrent som dette: «Okei, nå har du betalt en del penger for denne tennistimen, dere har funnet et tidspunkt som passer for begge, det kan bli ei stund til neste gang, kondisen er okei og kroppen er fortsatt i grei form – SÅ HOLD NÅ ØYNENE PÅ DEN JÆKLA BALLEN!!!». 

Se på ballen-doktrinen gjelder fortsatt, men jeg føler behov for å sette et annet tennistips på førsteplass sammen med den.

Marion Bartoli (Wikimedia).

Det meste av det verdens beste tennisspillere gjør, er uoppnåelig for en selvlært tennisspiller med 40-årsdag i horisonten. Å serve brukbart. Å slå fem gode grunnslag på rad. Å få tennisutstyr slengt etter seg fra verdens sportstøyprodusenter.

Andre proffting lar seg kopiere. En ting jeg alltid har flirt litt av, er spillernes frenetiske tripping før de skal ta imot en serve eller et grunnslag. Man kan si mye bra om beina mine (de har løpt to maraton), men tripping har de drevet lite med. Det er greit å være forberedt på at ballen skal komme over nettet, men hvorfor må det trippes så mye, proffspillere?

Wimbledon-vinner Marion Bartoli var dronningen av småhopping ved serveretur. På herresiden kan ingen av dagens spillere måle seg med Stefan Edberg. Hvis du ser klipp fra kampene hans, kan du ikke unngå å legge merke til Edberg-dansen før hver retur. Sjekk hvordan Edberg spretter rundt før Thomas Muster sine server i denne kampen, helt konsentrert og klar til oppgaven som venter:

Det var tid for en ny tennisøkt. Hvis verdens beste spillere spretter ustanselig mellom poengene, var det kanskje en idé å teste dette ut, etter 20 års trass? Virkningen var umiddelbar. Den kan best beskrives som lyn av oppmerksomhet, fra tærne og oppover kroppen. Hodet kan tenke at kroppen skal flytte seg, men det skjer ikke alltid noe. Da er det bedre å begynne med litt småhopping, for den forplanter seg til hjernens senter for oppmerksomhet, og ut i armene.

Det ser kanskje ikke så kult ut, men det virker. På et visst tidspunkt i livet bryr man seg mer om funksjon enn form, og jeg er definitivt der nå. Og 40-årsdagen er tross alt to og et halvt år unna.

Av Åsmund Ådnøy

Skriver tennisbloggen. Bor i Stavanger. Tennisspiller med præriestore rom for forbedring.

2 kommentarer

  1. Hehe… Det er aldri for sent å forbedre seg! Og det er vel mange tennis-spillere oppi årene som vil si at 37 år slett ikke er noen alder. 😉

    Hvis jeg kan si én positiv ting om min egen selvlærte tennis, så er det at den ustanselige trippingen plutselig kom naturlig etter et par års spill. På dager jeg føler meg sliten så stopper den små-hoppingen mellom slagene, og tennisen går raskt nedover som følge av dette.

    Reaksjonstiden min forbedret seg også ganske mye da det en dag gikk opp for meg at jeg burde «time» hoppingen slik at den ender i et lite split-step idet motstanderen slår på ballen. Denne «geniale» eureka-oppdagelsen min viste seg imidlertidig å være «barnehage-kunnskap» for de som har drevet med tennis og fått ordentlig opplæring.

    Så moralen her er vel at man forbedrer seg ganske tregt når man er overlatt til seg selv uten instruksjon. Og det skal sies at enkelte dager er man ikke så interessert i å terpe på detaljer heller, da det heller er mer artig å få ut litt overskudd ved å klaske/mose/hamre/druse til ballen alt man er god for. 😉

  2. Gode tips der, både fra artikkelen i fjor og denne – ting det er lett å glemme, men som kanskje er noe av det viktigste. Fasinerende å se artikkelen og vidoen fra i fjor, der det vises en stilstudie av Roger Federer forehand og hvordan han følger ballen inn i rackerten.

    Lagt merke til denne trippinga spesielt når Murray tar i mot serv (gynger ustanselig fra side til side), i tillegg til den generelle trenden blant de profesjonelle i større og mindre grad. Har imidlertid inntrykk av at mange kvinner «overdriver» mer, og til og med hopper før egen serv (vender seg vekk fra nettet, hopper og så snur seg). Men det er sikkert gode grunner til det som kan se ut som en overdriving.

    Skal ta med deg det til neste gang det spille sett, og prøve litt av det.

Legg igjen en kommentar til J-Man Avbryt svar