To tenåringslys i det australske tennismørket

Denne saken handler om Australian OpenHjemmepublikum er en vrien sak. Kjekt å ha i ryggen når ting går bra, kvelende i sitt forventningspress når du sliter. Mye er skrevet om franskmennenes problemer i Roland Garros (French Open), sesongens andre Grand Slam-turnering. Nå spilles Australian Open, og hjemmespillerne har ingen stor statistikk der heller.

Lleyton Hewitt fikk en drømmestart på sesongen da han slo Roger Federer i finalen av Brisbane-turneringen i begynnelsen av januar. Hewitt er Australias beste spiller de siste 15 årene, og har ingen planer om å legge opp. Selv en mentalt sterk spiller som Hewitt har aldri vunnet Australian Open. I årets turnering tapte han i første runde mot italienske Andreas Seppi.

Forresten, noen vil si at Patrick Rafter er den beste spilleren Australia har fostret de siste 15 årene. Han vant US Open to ganger, og spilte to finaler i Wimbledon. En av attraksjonene i årets double-klasse var Hewitt/Rafter i tospann. Det gikk ikke så bra: De tapte i strake sett i første runde, mot Butorac/Klassen (4-6, 5-7). Ifølge Rafter var det returspillet hans som ble deres bane (ikke tennisbane, men bane som i undergang). Dette sa Rafter etter kampen:

It started off all right. I made a return on the first game and that was the last one I made. That was always my big concern. I thought I could serve OK and volley OK. The returning was awful.

Hva med resten av australierne etter tre dager spill i Melbourne? Det er sørgelig lesning, og bevis på at rik tennistradisjon aldri er noen garanti for at det kommer en jevn strøm av toppspillere:

  • Bernard Tomic var kvikk i replikkene før kampen mot Rafael Nadal. Etter ett sett mot verdenseneren trakk Tomic seg med skade.
  • Marinko Matisevic tapte i fem sett mot 16.-seedede Kei Nishikori.
  • James Duckworth delte landsmann Tomics ublide møte med trekningsgudene, og røyk ut i tre sett mot Roger Federer i første runde.
  • Jordan Thompson vant de to første settene mot Jerzy Janowicz. Tapte de tre neste, og dermed forsvant han også.
  • Samuel Groth tapte mot kanadieren med det vanskelige navnet, Vasek Pospisil.

Helt svart er det ikke. To australske tenåringer vant sine kamper:

  • Matthew Ebden slo maratonmannen Nicolas Mahut i fem sett.
  • Thanasi Kokkinakis (klar kandidat til vanskeligste navn-lista) slo Igor Sijsling i fire sett. Merk deg navnet. Kokkinakis er bare 17 år gammel. Han er ranket 570 i verden. Neste runde blir en fin lakmustest (driver man fortsatt med sånt i naturfagtimerne?) for australieren. Da møter han Rafael Nadal.
  • Nick Kyrgios slo Benjamin Becker i første runde. Kyrgios er det andre unge håpet fra Australia, bare 18 år gammel. Han skal ha god sjanse mot Benoit Paire i neste runde, men deretter skal han trolig møte Juan Martin Del Potros artilleri.

De beste tennisspillerne er eldre enn de var før. Rafael Nadal var den siste tenåringen som vant en Grand Slam-tittel for menn, og det er snart ni år siden. Med så trange kår for ungdommen, er det forståelig at Kokkinakis tar TO runder rundt banen for å feire seieren i første runde:

Her er matchballene fra Hewitt, Kokkinakis og Kyrgios sine kamper:

Av Åsmund Ådnøy

Skriver tennisbloggen. Bor i Stavanger. Tennisspiller med præriestore rom for forbedring.

Legg igjen en kommentar