Tennisbloggen oppsummerer tennisåret 2013 for menn, i det som ganske sikkert er årets lengste artikkel (og ikke minst overskrift)

ATP - herretennisTennisåret 2013 er så godt som over. Bare finalen i nasjonsturneringen Davis Cup gjenstår, og vil sikkert bli omtalt videre på bloggen her i den døde desembermåneden.

ATP-turneringene er slutt og Grand Slam-pokalene fordelt. Siste ball på ATP-touren ble slått av Novak Djokovic, da han satte inn matchballen mot Rafael Nadal i London. De spilte finale i ATP-sluttspillet, og Djokovic vant for tredje gang. Nadal har som kjent ikke vunnet denne turneringen ennå, selv om han kommer stadig nærmere.

Novak Djokovic. (Wikimedia)

Intelligentsiaen blant verdens tennisjournalister klarer ikke helt å omfavne rivaliseringen mellom Nadal og Djokovic. De er for like i stilen. Det er mer en fysisk prøve enn en tenniskamp. De er på samme alder. Og så videre. Sist ut i rekken av halvfornøyde tennisjournalister er Jon Wertheim, tennisjournalist hos Sports Illustrated:

Apart from fans suffering from «rivalry fatigue» — casting their lot with either Federer or Nadal — and not having the capital to invest in another rivalry, Nadal-Djokovic doesn’t quite play out on the court. The matches are long and hard-fought, but they’re seldom pretty. And they don’t offer the same clash of styles.

Stavangerfolk har et eget uttrykk for slikt snakk: «Eg bler mah-tte» («Jeg blir matt (oppgitt)»). Nadal. Djokovic. Sin generasjons fremste spillere. De soper inn titler, og møter hverandre stadig vekk på banen, faktisk har de spilt mot hverandre flere ganger enn noen andre i ATP-tourens historie.

Hvordan kan man ikke like det? Skepsisen er et bevis på hvor kort hukommelse vi har. Vi lever midt i herretennisens gullalder. Når sportens to beste menn stadig møtes i finaler, bør vi bare takke og bukke.

Hva er det Wertheim ønsker seg? Gasquet mot Wawrinka i finalen? Jeg vil se de to beste spille mot hverandre, for det er sportens klimaks. Hvis Wertheim er lei av å se Nadal mot Djokovic, er det bare å hente fram sluttspillfinalen fra 2001 (Lleyton Hewitt mot Sebastien Grosjean) eller 1998 (Alex Corretja mot Carlos Moya – grøss).

Djokovic avsluttet året med 22 strake seire. At han likevel ikke sluttet året som verdensener, forteller alt om hvor vilt god Nadal var i 2013.

Verdensrankingen for 2013 ser slik ut:

Navn GS-titler GS-finaler Titler 2012-ranking
1 R.Nadal, Spania 2 0 10 4
2 N.Djokovic, Serbia 1 2 7 1
3 D.Ferrer, Spania 0 1 2 5
4 A.Murray, Storbritannia 1 1 4 3
5 J.M.D.Potro, Argentina 0 0 4 7
6 R.Federer, Sveits 0 0 1 2
7 T.Berdych, Tsjekkia 0 0 0 6
8 S.Wawrinka, Sveits 0 0 1 17
9 R.Gasquet, Frankrike 0 0 3 10
10 J-W.Tsonga, Frankrike 0 0 1 8

Den skarpe leser vil se at verdenstoppen i tennis er temmelig stabil. Bare ett navn har kommet inn siden i fjor: Stanislas Wawrinka, og han nærmer seg også 30 år. Ute er Janko Tipsarevic, som uansett ikke er topp 10-materiale i mine øyne. Det må nevnes at den kanadiske servemaskinen Milos Raonic vaker rett under, på 11. plass. Han blir et navn å følge i 2014, men jeg blir overrasket om han kommer inn i topp fem. Til det er nivået for høyt.

Legg merke til hvor topptung listen er. Nadal og Djokovic er sportens altoverskyggende navn, selv om Andy Murray også hadde et godt år med sin seier i Wimbledon. Roger Federers nedtur har vært rask og brutal. Han vant bare en liten grasturnering i Halle, og kom ikke til noen Grand Slam-finaler.

Topp ti er 90 prosent europeisk, med to hver fra Spania, Sveits og Frankrike. Juan Martin Del Potro er eneste ikke-europeer på lista. Følger vi rankingen nedover, finner vi beste amerikaner på 14.plass (John Isner), beste asiat på 17. plass (Kei Nishikori fra Japan) og beste afrikaner på 20. plass (Kevin Anderson, Sør-Afrika).

Det begynner å bli dagligdags at spillere har helt utrolige sesonger på ATP-touren. Nadal overgikk alle forventninger til comebacket da han pløyde gjennom sesongen 2013. Eneste lille minus var det tidlige tapet i Wimbledon. Er det noen som lenger tviler på at 27 år gamle Nadal kommer til å vinne flere Grand Slam-titler enn Federer? Nadal har 13 nå, Federer har 17.

For sånn har det blitt: Nadal, Federer og Djokovic er så gode at det er naturlig å sette karrierene deres i historisk lys. Her er oversikten over når Pete Sampras, Roger Federer, Rafael Nadal og Bjørn Borg vant sine Grand Slam-titler. Alder i høyre akse, antall Grand Slam-titler i venstre:

gs_alderNadal har like mange Grand Slam-titler som Federer hadde som 27-åring. Dette blir spennende, dere!

Det som virker helt usannsynlig, er at Djokovic eller Nadal skal ta igjen Federer når det gjelder antall uker som verdensener. Så lenge Djokovic og Nadal kjemper om førsteplassen, kan ingen av dem etablere et langvarig hegemoni på toppen. Året har bare 52 uker, det er en annen begrensende faktor. Her er listen over antall uker som verdensener, sammenholdt med alder:

Uker som verdensener i tennisDet er også sannsynlig at Nadal kommer til å vinne flere titler totalt i karrieren enn Federer. Sveitseren vant sin 77. turnering i år. Nadal har vunnet 60 hittil, og nærmer seg Federers antall med god fart:

turneringsseireHva nå? Det er skrevet mye om Roger Federers nedtur, så jeg skal ikke bruke mye tid på det. «Isn’t that what being young is about, believing secretly that you would be the one person in the history of man that would live forever?», er et filmsitat jeg stadig kommer tilbake til («Vanilla Sky», for deg som lurer). Det er noe av denne logikken som gjør at Federers fall får så stor oppmerksomhet. Alderens regler gjelder alle, men vi som opplevde sveitseren på hans mest majestetiske hadde en naiv forestilling langt der inne om at kanskje han skulle slippe unna, og spille sin dansende krafttennis med samme styrke til langt inn i 30-årene. Not so.

Federer er ferdig (la oss håp jeg tar feil!). Jeg er mer opptatt av Andy Murray og Novak Djokovic, og hva de kan gjøre mot Rafael Nadal på grus. Årets beste kamp var for meg oppgjøret mellom Djokovic og Nadal i semifinalen av French Open. Djokovic skulle vunnet kampen, men litt ukonsentrasjon og uflaks snudde den for Nadal, som vant 9-7 i femte sett. Fortsatt har bare én mann slått Nadal i French Open, og han heter Robin Söderling.

Å slå Nadal i French Open er sportens vanskeligste oppgave, og jeg tror Djokovic kan klare det. I årevis har jeg ventet på at Andy Murray skal vise tenner på grus, men håpet brenner ikke like sterkt lenger. Skotten spilte mye på grus i oppveksten, og med sin forkjærlighet for lange poeng og taktikk, burde Murray vært mye bedre på grus enn han er. La oss håpe det skjer i 2014.

[polldaddy poll=7565846]

Av Åsmund Ådnøy

Skriver tennisbloggen. Bor i Stavanger. Tennisspiller med præriestore rom for forbedring.

2 kommentarer

Legg igjen en kommentar til Åsmund Ådnøy Avbryt svar