Før WTA-sluttspillet med verdens åtte beste spillere omtalte jeg turneringen som «Serena og de sju dvergene». De første kampene har bekreftet den bråkjekke overskriften: Serena vant alle sine tre innledende kamper i strake sett. Hun er den første spilleren som kvalifiserer seg til semifinale.
Agnieszka Radwanska, fast innslag i verdenstoppen i et par år nå, tapte alle sine tre kamper i gruppespillet. Angelique Kerber og Petra Kvitova følger Serena til semifinalen.
I den andre gruppa er Sara Errani den eneste som er sjanseløs på semifinaleplass. Det står mellom Azarenka, Jankovic og Li Na i den gruppa. Azarenka er som vanlig trøtt og lei i slutten av sesongen, og er sikret andreplassen på rankingen ved årsslutt samme hva som skjer.
Serena Williams´ dominans er ikke noe nytt. Les hva WTA skriver:
Williams now has the standalone second-lonest winning streak in the tournament’s history, with 13 wins in a row now – Martina Navratilova holds the record with 21 in a row here from 1983 to 1987. Williams also kept another streak going – since retiring against Anna Chakvetadze in her first round robin match in 2007, she hasn’t lost a set to anyone here other than her sister, Venus Williams (since then she is 5-3 in sets here against her sister and 24-0 in sets here against everyone else combined).
Ei spennende tennishelg blir det altså neppe, så lenge Serena Williams holder normal form, den normale formen som er mer enn nok til å kverke resten av verdenseliten som fluer.
Da er det mer interessant å følge kampen om de siste plassene til herrens sluttspill i London. Roger Federer vil kvalifisere seg hvis han vinner tittelen på hjemmebane i Basel.
For fans av god og interessant tennis er det en bra helg. Men dette er ikke på grunn av WTA-sluttspillet altså.