French Open, dag 8: Haas og klisjeen om det tyske maskineri

French OpenLeserne vil ha mer om Tommy Haas, og det skal dere selvsagt få. Tyskerens comeback er årets store snakkis på herretouren. Har han nok krefter til å slå Novak Djokovic i kvartfinalen? Jeg tviler.

Anyway, det er noen år siden Haas ble ansett som ung og lovende. Han er i siste fase av tennislivet sitt, og har egentlig ingen store meritter å se tilbake på.

Tommy Haas i French Open 2006

Tommy Haas setter en forehand-volley.

Dette skrev jeg. I 2006. Det er SJU år siden. Tommy Haas tapte i strake sett mot Novak Djokovic den gang, en kamp jeg så på bane 1 i Paris. Svart-hvitt-bildet er fra den kampen. Djokovic var bare et navn den gangen, og i mitt korte kampreferat kommenterte jeg bare Haas.

Jeg svingte for sikkerhets skyld pisken enda litt:

En skuffende exit for Haas, og jeg lurer på hvor lenge han kommer til å spille. Den dagen han slutter, kommer jeg til å savne backhanden hans, men lite annet.

Sju år seinere er Haas gått fra å være småsur wonderboy med litt for dårlige resultater, til elsket veteran. Som for navnebror Tommy Robredo er Haas blitt en spiller som publikum (som jeg er en del av) trykker til sitt bryst, for de vet ikke hvor mange flere ganger de får sjansen.

Haas trengte en kort kamp mot Mikhail Youzhny etter den harde kampen mot John Isner i forrige runde, og det fikk han: 6-1, 6-1, 6-3. Haas har faktisk bare møtt Djokovic én gang på grus, kampen som jeg så for sju år siden. Innbyrdes leder Djokovic 4-3. Både han og Haas er best på hardcourt. Normalt sett skal Djokovic være for sterk over fem sett mot Haas, men tyskeren kommer til å ha publikum med seg.

Haas sin backhand er nevnt, den er både vakker og effektiv. Tyskerne har i det hele tatt hatt mange elegante spillere de siste årene. Michael Stich var den spilleren Pete Sampras fryktet mest, og spilte uanstrengt og kraftfullt på samme tid. Kohlschreiber (som tapte mot Djokovic i forrige runde av årets French Open) har også en blendende enhåndsbackhand. I det hele tatt blir jeg alltid litt matt når folk forbinder tyske idrettsfolk med det maskinmessige. Tyskerne har produsert gørrkjedelige arbeidshester som Nicolas Kiefer og estetikere som Stich og Kohlschreiber.

Kvartfinalene på herresiden har et pussig mønster. Hver av dem inneholder en tohåndsbackhand mot en enhånds-. Djokovic-Haas, Nadal-Wawrinka, Ferrer-Robredo og Tsonga-Federer. Jeg tipper Federer er den eneste enhåndsbackhanden igjen når semifinalene spilles. Selv om ingenting hadde gledet meg mer enn en Haas-Wawrinka-semi.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *