Rafael Nadals comeback etter kneskaden mangler sidestykke. Han har spilt finale i hver turnering. Han kronet forberedelsene til Roland Garros (French Open) med å slå Federer 6-1, 6-3 i Roma. For en dyptgående analyse av finalen i Roma, les gjennomgangen på ATP sine hjemmesider. Meget lesverdig.
Nadal vant også i Madrid og Barcelona. Tapet mot Djokovic i Monte Carlo legger jeg ikke for mye i.
Har det noen gang vært en større favoritt til French Open enn Nadal er i år? Det må i så fall ha vært Nadal selv i en tidligere sesong. En underkommunisert del av fenomenet Nadal er at stilen hans er like problematisk for generasjon etter generasjon. Når kommer spilleren som klarer å nøytralisere Nadal? Djokovic og Federer har klart det i glimt, men ikke klart å knekke koden helt. Ingen andre har vært i nærheten. Nadal går til hver kamp med vissheten om at han allerede har et psykisk overtak. Da er kampen halvveis vunnet allerede.
For noen uker siden skrev jeg om hvilke spillere som har flest grustitler. Den gang var det Guillermo Vilas som toppen statistikken, med 45 grustitler. Nå har Nadal 41, og alt annet enn seier i French Open vil være en bombe. Nadal passerer nok Vilas neste år.
Her er grafene:
Serena Williams drar til Paris med nesten like stort favorittstempel som Nadal. Situasjonen er likevel annerledes. Serena er ingen naturlig grusspiller som Nadal er det. Serena kan miste hodet, og tresett-formatet gjør at spillere med en god dag ikke trenger å spille kjempegodt så lenge mot Serena som mennene må mot Nadal.
Men dametouren har alltid hatt færre underlagsspesialister enn mennene. Det er lenge siden Arantxa Sanchez-Vicario kvernet i stykker folk på grusen. Justine Henin og Kim Clijsters spiller ikke lenger. Verken Sharapova eller Azarenka er spesielt glade i grusen, og begge har fått grundig bank av Serena de siste ukene.
Men hei, livet er for kort til ikke å stikke hodet fram noen ganger. Derfor sier jeg her og nå at Serena Williams IKKE kommer til å vinne French Open. Jeg vet ikke hvorfor. Men jeg har på følelsen at presset kommer til å føles for stort, og at Serena blir vippet av pinnen, enten av omgivelsene, egne nerver, publikum, en spiller i sitt livs kamp – eller en kombinasjon av noen av disse faktorene.
Nadal? Han er hevet over slike ting. Tapet mot Robin Söderling ser ut til å ha vært en «en gang i karrieren»-hendelse for Nadal i French Open. Regn med spansk jubel i Paris om noen uker.
Ja, nå nærmer det seg. At Nadal iallefall kommer til finalen, er det vel en stratofærisk sannsynlighet for. Er riktignok ikke fullt så sikker på hvem jeg setter pengene på om Djokovic står på andre siden av nettet. Han beveger seg med en mungos hurtighet. Med sin sylhvasse to-hånds backhand, muliggjør dét at han kan styre Nadal rundt på banen. (Denne manglende evnen er og forblir Federers achilleshæl på grus – dessverre.)
Det er ingen tvil om at Nadal er all time great på grus. I mine øyne innehar han likevel en svært kjedelig spillestil, med en relativt få-dimensjonal stil bestående av godt forsvar, raske bein og høytspinnende forehands. Jeg både håper og tror derfor på Djoko i finalen. Dette er hans, etter eget utsagn, viktigste turnering i år.
(Selv om jeg nok ber om et aldri så lite Federer-under…)
Nadal bruker så mange dimensjoner som han trenger. I begynnelsen av karrieren var han temmelig ensporet, men han lærte fort. Nadal er for eksempel god på nettet, men det er sjelden han trenger å bevege seg dit.
Mye rart skal skje om Federer vinner i Paris i år. Jeg holder Djokovic og Nadal som store favoritter mot Federer på dette underlaget. Vanskelig å se for seg at noen av dem forsvinner før finalen, slik de har spilt i år.