Tennis.com skriver at Martina Hingis skal trene russerinnen med det vanskelige navnet; Anastasia Pavlyuchenkova. Foreløpig bare gjennom grusseseongen som kulminerer med French Open i mai/juni.
Hingis vant aldri den turneringen, men spilte finale i 1997 og 1999. Hingis var en av de smarteste spillerne på WTA-touren i sin tid, og har garantert mye tennis å lære vekk. Om hun klarer det, avhenger blant annet av kjemien med Pavlyuchenkova.
At Hingis blir trener får meg til å spørre hvorfor vi ikke ser flere kvinner gjøre det samme. Det er i så fall stort sett mødre til spilllere: Mora til Hingis og mora til Andy Murray. Sikkert andre også. Men hvorfor er det ikke flere kvinnelige toppspillere som prøver seg? Skolene er fulle av kvinnelige pedagoger, så hvorfor skal ikke kvinner prøve seg som trenere?
Hvem er de mest kjente tennistrenerne i verden? Grovt sagt snakker vi om menn, ofte tidligere proffspillere med moderat suksess i egen spillerkarriere. Kanskje ikke så rart, for de nest beste har måttet slite for alt de har oppåndd, og kompensert manglende talent med taktiske evner. Derfor blir de så gode trenere. Paul Annacone (har trent både Sampras og Federer), Larry Stefanki (Roddick, Rios, Kafelnikov og Henman på CV-en) og Darren Cahill (Hewitt og Agassi-trenere) er eksempler på dette.
Larry Stefanki trente både Kafelnikov og Marcelo Rios til førsteplassen på ATP-rankingen. Inside Tennis gjorde et fabelaktig intervju med mannen for noen år siden. Der sier han mye lurt om de fleste mannlige toppspillerne fra de siste 25 årene. Les det!
Jimmy Connors og Ivan Lendl er to verdensenere som har prøvd seg som trenere, Lendl med størst suksess som hjernen bak Andy Murrays nye vår.
Men tilbake til damene: Hvor blir det av dem etter at de legger opp? Ja, noen av dem får barn og/eller blir ekspertkommentarorer (Lindsay Davenport, Chris Evert, Barbara Schett, Mary Joe Fernandez). Men mange stjernespillere ser ut til å trekke seg helt vekk fra sporten. Steffi Graf, Monica Seles, Mary Pierce, Jennifer Capriati – hvor er dere?
Det hadde vært gøy å se noen av disse som trenere. Spilte de så mye på instinkt at det er vanskelig å lære bort noe som helst – eller vil de ikke tilbake til all reisingen og medieoppmerksomheten?
En som kunne blitt en ordentlig god trener er spanske Arantxa Sanchez Vicario, som vant fire Grand Slam-titler uten å være noe supertalent. Hun har andre ting å tenke på akkurat nå, men jeg håper hun vurderer det i framtiden. Å koble en fabelaktig tennishjerne med et like stort balltalent av en spiller, kan bli gull. Kombinasjonen Brad Gilbert-Andre Agassi beviser det.
Mary Pierce er faktisk tennistrener, bare ikke på det øverste nivået. Hun har blant annet vært i Norge som trener under ITF turneringer.
Kult! Det visste jeg ikke.