Nadal i Indian Wells: Et springbrett til evigheten

ATP - herretennisJa, overskriften er svulstig. Det må den bli når Rafael Nadal vinner en tittel som gir ham et puff enda et stykke oppover listen tennisens største. Det er ikke så mange foran ham der. Indian Wells er «bare» en Masters-turnering, ingen Grand Slam. Derfor frister det å kimse av Nadals seier. Det ville i så fall vært ubetenksomt.

Triumfen i Indian Wells var Nadals første tittel på hardcourt siden…lenge (Oppdatert: 2010 var siste gang Nadal vant en turnering på hardcourt). Et par år? I løpet av noen uker har Nadal satt stempelet sitt så grundig på denne tennisvinteren at blekket skvetter. Han har rasket med seg tre titler, to på grus og sist Indian Wells. Federer, Berdych og Del Potro (i finalen, her er lenken til tennis.coms rapport) er alle solide menn på hardcourt, men tapte mot Nadal, som spilte sin første turnering på underlaget på aldri så lenge. Nadal er unik.

Den neste Masters-turneringen, i Miami, går uten Nadal. Han sparer seg til grusturneringene, og vi vet hva han pleier å gjøre der. Han pleier å vinne dem. Den eneste, ENESTE (dette er en av tennisens villeste statistikker), som har slått Nadal i French Open er Robin Söderling, som sitter skadet et eller annet sted. Noen som tør vedde imot Nadal i årets French Open? Ikke jeg.

Det bringer oss smertefritt over på debatten om Nadals plass i tennishistorien. Han kommer aldri til å toppe Federers antall uker på førsteplassen. Kan han vinne flere Grand Slam-titler enn sveitseren? Det er et åpnere spørsmål. Nadal er fortsatt bare 26 år, og har seks Grand Slam-titler færre enn Federer (17-11).

Ingen har utfordret Nadal på grus siden 2005, med unntak av Djokovic noen kamper i 2011. Etter hver skade viser Nadal at han kommer raskt tilbake i toppen. Det betyr minst like mye for hodet hans som for kroppen. Nadal er trolig over i den fasen av karrieren hvor det aller meste handler om Grand Slam-turneringer. Han kan fortsatt tillate seg å ta lange pauser fra touren uten å bruke lang tid på å spille seg i form igjen.

Som Federer vil Nadal gjøre alt for å få en lengst mulig karriere, og overlate kampen om førsteplassen til Djokovic og Murray. Jeg tror det er lurt. Så ung, smart og allsidig som Nadal er, tror jeg Federers 17 Grand Slam-titler lever farlig. Nadal har allerede 22 Masters-titler, og det er mest gjennom tidene.

[polldaddy poll=6973908]

Av Åsmund Ådnøy

Skriver tennisbloggen. Bor i Stavanger. Tennisspiller med præriestore rom for forbedring.

5 kommentarer

  1. Dette var utrolig overraskende og jeg er ufattelig imponert.

    Har ikke sett noen av kampene, men å vinne en turnering hvor Djokovic, Murray og Federer, alle hardcourt eksperter, er med, etter nærmere et år borte er helt utrolig.

  2. Honnør for imponerende comeback. Med mitt RF-biased utgangspunkt, så tror jeg imidlertid Fed vinner 1-2 Slams til (Wimby). Nadal vinner 2-3 flere i Paris (om tre år har han ikke nok gass igjen til den powerbaserte spillestilen sin, evt. han er skadet på nytt) ingen i London, kanskje 1-2 i Melbourne/New York kombinert. Vi står derfor på ca. 18-15.
    Slik lyder herrens ord.

      1. Enig i at han er under par p.t. Tror imidlertid det ikke går på flaks, men mer på dedikasjon til massive treningsmengder i forkant av RG/Wim/UsO. Pr. idag synes han å være 20 % dårligere trent enn de tre andre. Spesielt så det ut for at særlig Murray hadde skippa julemiddagen, sånn som han så ut nede i Australia. 5. settet der ble da også en «walk in the park» for arbeidsgampen.
        Spørsmålstegnet er om sulten er stor nok etter 17 GS og rundt 15-16 år på pro-touren. Rent fysiologisk er det ingenting i veien å holde toppnivå i 2-4 år til. Historien har mange eksempler på gæmliser som har holdt seg på topp ved en langt høyere alder (Michael Jordan, Linford Christie, George Foreman, m.fl…). Teknikk og lav skadefrekvens taler også i RFs favør. Motivasjonsmessig derimot kan det bli mer spennende. Jeg tror lysten til å trone alene øverst på Wimbledon er så stor at han vil klare det i alle fall en gang til, om han forblir skadefri.

Legg igjen en kommentar til Åsmund Ådnøy Avbryt svar