Alle banner på tennisbanen. Før eller seinere kommer du til å eksplodere. Sånn går det når du spiller et spill som handler om å unngå feil, og hvor du aldri er sikker på å vinne før du faktisk har gjort det.
En kamerat av meg pleide å slenge racketen i gjerdet hvis han bommet på en smash. Objektivt sett var det ingen grunn til det, for alle vet at smashing i tennis er mye vanskeligere enn det ser ut som. Selv Pete Sampras bommet på en del smasher opp gjennom karrieren. Jeg? Utbruddene kommer hvis jeg spiller for pysete, eller ikke klarer å holde meg til planene mine.
Proffspillernes mest imponerende slag er etter min mening hvordan de straffer korte slag. Får jeg en kort ball, gjør jeg garantert noe klønete med muligheten, uten at jeg kjefter på meg selv: Jeg vet at dette er vanskelig. Får proffene en kort ball, er det game over.
Problemet oppstår for oss dødelige fordi vi skal slå ballen over nettet og ned igjen på den andre siden, og ballen skal reise kortere enn når vi dunker fra grunnlinjen. Det krever ekstremt god timing å få til, for det er fort gjort å slå i nettet eller ut. Ta en fyr som Rafael Nadal, som er i stand til å slå hardt på de korte ballene, og ta full kontroll over poenget.
Nick Bollettieri gir sine tips på tennis.com, og har denne «enkelt, men dritvanskelig»-bruksanvisningen:
«All you have to do is relax, be confident and be sure to generate a little extra racquet-head speed as you make contact.»
Lykke til!
