Februar er en hendelsesfattig måned i tenniskalenderen. Spillere tar ferie. Deltar i meningsløse turneringer for å finne gammel form. Skyter reklamefilm. Eller i Andy Murrays tilfelle: Kjøper hotell.
Skotten har sikret seg et hotell ved Dunblane, som er hjembyen hans. Jeg har mindre peiling på hotellpriser enn de fleste, men 1,8 millioner pund for et luksushotell høres vel ikke så verst ut? I norske kroner blir det 15,5 millioner kroner, eller to eneboliger i Stavanger, om du vil. Det ser ikke så kaksete ut fra utsiden, i alle fall ikke på The Guardians bilder.
Murray vil pusse opp hotellet (slik alle ferske huseiere skal i dag), og leie det ut i tide til golfturneringen Ryder Cup i 2014. Jeg tviler på om han kommer til å bruke mange kalorier på administrasjon av hotellet. Så hvorfor har han kjøpt det? Han trenger selvsagt ikke pengene for å ha nok til salt i grøten. Hotellkjøpet gir noen lokale ringvirkninger, og jeg tviler ikke på at Murray har hjerte for hjembyen. Men ville han gitt folkene i hjembyen et løft, finnes det mer nærliggende påfunn enn luksushotell.
Jeg er som sagt ikke en del av golfmenigheten. Det er nok den Murrays menn sikter til når de håper på mange tilreisende fra hele verden. Luksushotellferie i Skottland er ikke langt oppe på listen min over ting jeg må gjøre før jeg dør.