Australian Open kom ubeleilig i år. Turneringen sammenfaller med at jeg sluttet i journalist-jobben i Stavanger Aftenblad etter 15 år. En del ting måtte avsluttes der, samtidig som jeg prøver å pusle sammen en ny tilværelse. Derfor: Lite tennisblogging.
Det har ikke vært så mange overraskelser i Melbourne til nå. Laura Robson fortsetter sin ganske stillfarne klatring oppover rankingen, og slo ut Petra Kvitova. Det er ikke mer enn ett år siden Kvitova hadde verdensener-potensial. Nå leder hun Headcase United. Hvor langt kommer hun til å falle?
Turneringens mest spennende kamp til nå blir tredje runde mellom Federer og Tomic. Den australske gullgutten/problemungen er i god form. Han har aldri slått Federer før. Federer på sin side har ikke blitt testet på noen måte hittil. Tomic slår ikke Federer på en vanlig dag for dem begge. Men hvis Federer har en dårlig servedag og grunnslagene ikke sitter, kan Tomic vinne. Federer i fem sett, sier jeg. Får Federer en flying start, kan Tomic få en skikkelig krasjlanding.
Vi har også Ferrer-Nishikori i vente. Noen av dere har pekt på Nishikori som en dark horse i turneringen. Her møter han den spanske versjonen av seg selv. Dette er Grand Slam-tennis, og da holder jeg uten tvil på Ferrer.
En kamp for feinschmeckere: Kohlschreiber mot Raonic. Jeg digger måten tyskeren kaster seg inn i grunnslagene på, særlig backhanden er tøff. Raonic skal vinne her for å vise at han er mer enn et talent.
Jeg er Novak’s fun, men synes at Federer er alltid en vinnerkandidat. Han har så mye erfaring, og fortsatt kan slå både Djokovic og Murray. Dette kommer til å bli en veldig spennende Australian Open, selv om Nadal er ikke til stedet.