Tennisferien gir meg en god anledning til å la de faste folkene hvile (Federer, Djokovic osv.). I stedet skal det handle om de som ikke er best, men som til gjengjeld hadde rakettfart oppover rankningen i 2012.
Det meste kan belegges med statistikk, også hvem som klatret flest plasser på ATP-rankingen. Men det forteller ikke alt om prestasjonen. Den som klatrer fra 150 til 50 på ATP-rankingen har bykset flere plasser opp enn den som har gått fra 50 til 10, men jeg tror de fleste er enige om at den siste prestasjonen er mye større. Det blåser kraftigere på toppene.
En det mulig å lage en formel for å måle kvaliteten på rankingforbedringen? Vi kan prøve. Antall avanserte plasser dividert på ny plassering er en slik formel. Jo høyere tall som kommer ut av den formelen, jo bedre. For eksempel 300 (avanserte plasser) delt på 200 (ny plassering) = 1,5. Mens 200 (avanserte plasser) delt på 100 (ny plassering) = 2. Begge spillerne har avansert 100 plasser, men den som har avansert fra 200 til 100.-plass får en høyere score.
Det er selvsagt svakheter med en slik modell. Jo nærmere du kommer toppen, jo lavere score er det mulig å oppnå. Juan Monaco (nummer 12 nå, opp 14 plasser fra i fjor) og Milos Raonic (nummer 13 nå, opp 18 fra i fjor) gjorde store hopp oppover, men kommer ikke helt heldig ut av møtet med min formel. Det er sikkert andre ulemper, som mer matematisk begavede enn meg kan kakke meg i hodet med.
Men hvis vi bruker formelen min, hvem hadde de kvalitativt beste rankingforbedringene i 2012? Jeg ser på ATP topp 100 (altså herrespillerne), plassering ved årsslutt 2011 sammenlignet med årsslutt 2012. Her er topp 3:
1. Paul-Henri Matiheu – klatrescore: 32,58
(Opp 1890 plasser til 58. plass)
Mathieu er en talentfull fyr som har vært mye skadet. Han fikk sitt gjennombrudd i 2002, da han holdt på å slå Agassi ut av French Open. Noen år senere herjet han lenge med Nadal i samme turnering, men tapte også den kampen. Fun fact om Mathieu er at han var den siste spilleren som slo Pete Sampras i en offisiell kamp, like før amerikanerens siste turnering i 2002. Imponerende klatrting i 2012, la oss håpe det fortsetter i 2013. Mathieu er også en av de peneste spillerne på ATP-touren. Kan jeg si det som heterofil mann? Ja.
2. Tommy Haas – klatrescore 8,7
(Opp 183 plasser til 21. plass)
Som Mathieu: Mye talent, enda mer skader. Tommy Haas ser ikke ut som en av sportens slitere (hvis slik er noe man kan oppdage bare ved å se på folk), men tyskeren nekter å gi opp, og spiller nå blant annet for at dattera skal ha et minne av hans topptennisdager å netthinnen. Whatever toots your horn, Tommy. Haas vant faktisk en tittel i 2012, mot Roger Federer i Halle:
3. Jerzy Janowicz- klatrescore 7,5
(Opp 195 plasser til 26.plass)
I gamle dager var det alltid noen tenåringer på rasende fart oppover rankingen, men sånn er det ikke lenger. Janowicz er det nærmeste vi kommer akkurat nå: Helt ukjent ved begynnelsen av året, da han ikke hadde råd til å dra til Australian Open. Spilte seg gradvis opp utover året, og hadde en utrolig turnering i Paris i november: Slo Kohlschreiber, Cilic, Murray, Tipsarevic og Gilles Simon før han tapte finalen mot David Ferrer. Nyåret vil vise om han er mer enn et blaff. November er måneden hvor mange av de beste er slitne etter et langt år. I januar er alle på hogget igjen, og Janowicz får ingenting gratis da.
God artikkel! En annen bra måte å måle «klatrescore» på er rett og slett å ta differansen i antall rankingpoeng. Har sett sånn statistikk et sted, SteveGtennis tror jeg. Denne formelen favoriserer de beste mer enn din, slik at det faktisk er å mulig å komme øverst på listen ved å starte året topp 10 og avslutte som verdensener.
Her er den scoren for dine topp-3:
Mathieu: 763-0 = 763
Haas: 1695-237 = 1458
Janowicz: 1299-222 = 1077
«De fire store»:
Djokovic: 12920-13630 = -710
Federer: 10265-8170 = 2095
Murray: 8000-7380 = 620
Nadal: 6795-9595 = -2800
Her ble Federer årets vinner!
Sier ikke noe om rankingklatring, men en god del om forbedring i forhold til fjoråret!
Overrasket over at Novak ikke gikk mer ned i poeng, så bra som han spilte i 2011.