Tidligere i høst mente jeg at Andy Murray var årets spiller på ATP-touren. Hvis vi sier at det var fem store turneringer i år (Grand Slam+OL), vant Murray to av dem, altså var han den som forsynte seg best.
Etter Novak Djokovics seier i ATP-sluttspillet er det på tide å ombestemme seg. Han slo Federer 7-6, 7-5. Det er noe eget med spillere som er gode fra januar til november. Djokovic var det, selv om han også hadde sine nedturer og ikke var så overjordisk som i 2011. Går det egentlig an å argumentere mot at den som slutter på førsteplass, er årets navn? Ikke i tilfellet Djokovic i 2012, men at Serena Williams er nummer tre, er selvsagt en vits.
Jeg har bare sett høydepunktene fra finalen mot Federer. I semifinalen vant Federer i to sett mot Murray, selv om skotten hadde et godt grep om begge. I finalen var det Federers tur til å miste en ledelse i begge settene. Merkelig å tenke på at Djokovic for få år siden hadde et pysestempel både fysisk og mentalt. Nå er han tourens tøffeste på begge felt.
Nadal hadde også en fin sesong i de månedene han spilte. Det er lett å glemme ham.
Hvordan var de fire stores 2012? Her er et skjema for å kaste lys over saken:
Djokovic | Federer | Murray | Nadal | |
---|---|---|---|---|
Ranking | 1 | 2 | 3 | 4 |
GS-titler | 1 | 1 | 1 | 1 |
Titler totalt | 6 | 6 | 3 | 4 |
X-faktor | Forsvarte førsteplassen som han inntok i 2011. | Tok sin første GS-tittel på halvannet år. Satte rekord i antall uker som ATP-ener. | Vant OL-gull og første GS-tittel (US Open). | Vant sin sjuende tittel i French Open. Det er rekord. |
Fun fact: Flest titler på ATP-touren i 2012 var faktisk David Ferrer, med sju.
Mer statistikk og knask kommer utover tennisferien. Federer skal bruke den på trening og enda mer reising – til Sør-Amerika. Ingenting å si på entusiasmen:
«I’ve never been to South America as a professional tennis player,” said the 31-year-old. “I couldn’t be more excited right now for that trip. “But I made sure I have a two-week vacation before that and the preparation for South America .”
Federers største talent er ikke evnen til å slå en tennisball, men hans appetitt på tennis, evnen til ikke å gå lei.
Fikk med meg finalen i går kveld ja. Det var virkelig jevnt altså; Djokovic vant 96 poeng mot Federers 95. Den største forskjellen var at Djokovic var best på de aller viktigste poengene. Eller var det bare Federer som spilte dårligere da? Det er ikke godt å si, men det virket for meg som om han hadde en tendens til å gjøre noen enkle misser da.
Det har virkelig vært et bra år på ATP touren synes jeg. Mye drama i toppen. Det er neste så jeg mistenker at det er en manusforfatter som hadde bestemt alt på forhånd. 😉
Hvis Nadal også blir frisk igjen, blir alt perfekt. Nå skal vi bare gjøre unna november og desember, så nærmer det seg Australian Open igjen!
Må nok si meg enig i at Novak Djokovic er årets spiller, men med Murray og Federer hakk i hæl. Hadde Nadal vært ”på banen” kunne kanskje ting sett annerledes ut. Men det blir bare spekulasjoner.
Var til stede under de avsluttende matchene i London fra fredag til og med mandag, med unntak av lørdag da noen prioriterte fotball og andre teater. For de som ikke har vært i O2 og opplevd stemningen der kan det bare anbefales. De to siste matchene vi så, Federer vs Murray og Djokovic vs Federer var bare av en helt annen verden. Helt annerledes å se dette live enn på TV, selv om det også er fint.
Billettene mandag ble kjøpt i siste liten, så da satt vi helt oppunder taket nesten. Men du verden så artig det var å se alt fra oven. Fikk også med oss store deler av doublematchene. Artig.
O2 høres helt fantastisk ut, dit vil jeg reise en gang. Innendørsturneringer er jo unektelig et sikrere kort enn værutsatte Wimbledon og French Open.
Har lest noen som stilte spørsmål ved Federers taktiske disposisjoner i de avgjørende poengene mot Djokovic – at han stressa for mye. Hva synes du som så kampen live?
Vi hadde jo sett matchen mellom Murray og Federer kvelden før, der Murray gikk ut i hundre og stressa alt for mye. I kampen mellom Djokovic og Federer opplevde vi noe av det samme. Federer så ut til å ha bestemt seg for å være agresiv, og i perioder ble det i overkant mye. Han stressa på mange av de viktigste poengene og gjorde, slik jeg ser det, mange feile valg. Djokovic på sin side virket å være helt kald og rolig selv da han lå under. Og så hadde han noen aldeles spektakulære returer. Den eneste jeg har sett gjøre noe lignende er Nadal, og en og annen gang Murray. Vi hadde fått plasser i en Federer-camp, og de ble stillere og stillere etter hvert som de skjønte hvordan det ville gå. Men det var en spennende match og i perioder trodde jeg nesten Federer skulle greie ro det i land. Så også finalen mot Tsonga ifjor, og det var en helt annen Federer som var på banen den dagen.
Var også i O2 og så kampene, veldig moro å få med seg «live» spesielt siden det var første gang jeg har sett en atp-kamp. Ikke helt gratis for billetter til semi og final, men så er man også sikret toppkamper og god stemning, anbefales for tennis-fans.
Hadde flere ganger troen på at Federer burde kunne ta dette da han hadde gode muligheter i begge settene. Har litt inntrykk av at han ikke er like god lenger på avgjørende poeng, at det er da feilene kommer mer enn ellers. Men Djokovic skal ha æren for å spille bunnsolid og med konstant høyt trykk.
En ting jeg kanskje la mer merke til ved å være der enn på tv er hvor vanvittig god Djokovic er på returer. De aller fleste landet 1 meter fra grunnlinja omtrent uansett hvor bra Federer servet. Ingen gratispoeng, og da blir det tungt selv for Federer.
Problemet for spillerne er at Djokovic ikke har spesielle svakheter, det er den samla vekten av spillet hans som trekker motstanderen ned. Perfekt aggresjonsnivå. Fascinerende å se på.