Tomas Berdych slo gjennom med et brak da han slo Roger Federer ut at OL i Aten i 2004. 2004 var, som de fleste vil huske, et av Federers utenomjordiske år på ATP-touren. Han vant 11 titler (alle Grand Slam-turneringene utenom French Open) og sluttet året med 74 seire og 6 tap. Helt vilt. Men i Aten tapte han mot 18 år gamle Tomas Berdych i andre runde, selv etter å ha vunnet det første settet.
Både Federer og Berdych hadde særdeles lite kledelige hestehaler på den tida:
Men hallo – at Berdych bare har åtte titler i karrieren, er altfor lite. Berdych vant sin åttende sist helg, i Stockholm. Bare en av de åtte titlene hans er Masters-turnering, så langt tilbake som 2005. En tapt Grand Slam-finale. Ikke sprekt for en så kapabel slagmaskin som Berdych. Når jeg sjekker Jo-Wilfried Tsonga viser det at han bare har ni ATP-titler, heller ikke så imponerende med tanke på kapasiteten. Begge har hatt sine skader, men likevel.
Berdych har kvalifisert seg til ATP-sluttspillet i London, sammen med Federer, Djokovic, Murray, Nadal og Ferrer. To plasser er ledige. Med Berdychs historie i bakhodet tviler jeg på om han vinner i London, men han er en spiller ingen vil møte. Som alltid.
Antallet titler for Berdych og Tsonga har nok vel så mye med stabiliteten til «de fire store» å gjøre. Kun to andre aktive spillere har vunnet en Grand Slam. Kun en håndfull andre har vunnet en masters, bl.a Berdych, Tsonga og Søderling. Felles for dem er at de har vunnet i Paris. Årets siste masters da «de fire store» merker kjøret og noen av dem deltar til og med ikke. Det er nettopp disse turneringene Berdych og Tsonga sikter mot og der er motstanden tøff.
Ser du på to andre sammenliknbare spillere, Ferrer og Almagro, har de hhv. 16 og 12 titler. Spesielt sistnevnte virker det urimelig at har flere titler enn Berdych og Tsonga. Noe av årsaken er nok at de to spanjolene gjerne deltar i Tour Latin-Amerika i februar samt andre mindre grusturneringer i ingenmannsland på ATP-kalenderen.