La ATP-racet hvile i fred

ATP - herretennisPeter Bodo hos tennis.com er den store lysende solen for de fleste tennisskribenter. Det betyr ikke at alt som kommer fra hans hode er gull. Nylig tok han til orde for å gjeninnføre ATP-racet til fordel for dagens 52-ukerssystem. Ekstremt tåpelig, spør du meg.

Forsøk på oppklaring: På slutten av 1990-tallet fant ATP (herrespillernes organisasjon) ut at noe var råttent med rankingsystemet. Folk ble ranket nummer én, uten at det nødvendigvis reflekterte godt spill de siste ukene. (Se Kafelnikov, Yevgeny, som var langt nede i hengemyra da han fikk førsteplassen).

For å hindre flere Kafelnikov-episoder, bestemte ATP seg for å begynne på null fra 1. januar 2000: Den som til enhver tid ledet poengsankingen for det kalenderåret, skulle omtales som verdensener. Tidenes første race-leder ble franske Fabrice Santoro.

Tar du en kikk på listen over nummer én-rankede spillere, finner du ikke Santoros navn. For selv om ATP markedsførte racet, beholdt de selvsagt 52-ukersrankingen også. Den ble brukt til å seede spillere i turneringer, for alle skjønner at det ville vært fjollete å seede Fabrice Santoro som nummer 1 til Australian Open 2000. Santoro var ikke verdens beste spiller, han hadde bare vunnet den lille januar-turneringen i Doha det året.

ATP Race ble heldigvis begravd stille og rolig, og ingen har savnet det. Derfor ble jeg overrasket da Peter Bodo foreslo å gjenopplive racet nylig. Jeg skjønner ikke helt argumentasjonen. Jeg tror det bare vil legge en forvirrende dimensjon til en sport som er vanskelig nok å følge for andre enn den harde kjernen. La oss si at det utenkelige skjer, at f.eks Tomas Berdych vinner Australian Open. Den jevne sportsinteresserte vil si «Jøss, hva har skjedd med Djokovic, Federer og Nadal, er det Berdych som ruler nå?», og vi som tennisfans må etter fattig evne prøve å forklare hvordan det henger sammen.

Hele poenget med ATP-racet, altså å vektlegge rankingen fra 1. januar i kalenderåret, er å spisse sesongen inn mot årsavslutningen. Altså vektlegge hvem som kommer til å toppe rankingen ved sesongens slutt, og da er årets beste spiller. Det er en målestokk for hvem som har vært best, men den er diskutabel. I år ligger Djokovic an til å slutte som verdensener. Da har han mest poeng, men har han hatt en bedre sesong enn Andy Murray, som vant OL i Wimbledon og US Open? Det kan diskuteres. Ivan Lendl var verdensener da 1989 sluttet, men han vant bare én Grand Slam-tittel (Australia) mot Beckers to (Wimbledon og US Open). Hvem av dem hadde det beste året i 1989?

If it ain´t broke, don´t fix it. ATP-rankingen virker helt fint som den er i dag. La oss slippe en reprise av det tåpelige forsøket fra 2000.

Av Åsmund Ådnøy

Skriver tennisbloggen. Bor i Stavanger. Tennisspiller med præriestore rom for forbedring.

2 kommentarer

  1. Syns godt de kan legge ut en slik ranking, men mer som en slags statistikk for moro skyld, og ikke en viktig greie. Bare for å se hvem som har sanket inn flest i løpet av året.
    Lederen av Racet har vel aldri blitt omtalt som verdensener, men grunnen til at denne rankingen ble feilslått var at det ble mye forvirring rundt den. Hvis race-rankingen hadde levd et mye mer beskjedent liv i de mørke kantene av ATPs hjemmesider hadde jeg vært fornøyd 🙂

Legg igjen en kommentar