Kveld i stua og tid for siste akt i Andy Roddicks tenniskarriere.
Slutten av kampen mot Juan Martin Del Potro var trist og fin på samme gang. Roddick viste til tider hvorfor han var verdens beste. Han dundret ess ned langs midtlinjen og hadde noen fine forehander. Han viste også sin begrensning; den stive backhanden og den manglende touchen. Her er Andy fra en tidligere kamp, rett før tennisballen når 230 km/t:
Det ble mye avslutningssnakk etter hvert, og selv kule Andy spilte de siste gamene med store, våte øyne. Selv en sentimental fyr som meg (helt sant!) fikk imidlertid dosen i god tid før del Potros nådestøt. Bildeproduceren var opp til hårrøttene forelsket i Brooklyn Decker (fru Roddick), og zoomet inn på solbrillefjeset hennes stadig vekk, i håp om å fange noen uttrykk eller tårer.
Fjeset hennes var stort sett det samme, men tårene kom til slutt og hun søkte trøst i nærliggende brystkasser. Litt fint var det jo, men etter noen minutter begynte jeg å bjeffe mot skjermen: «Hallo! Gubben din er ikke død! Han har bare spilt sin siste tenniskamp, men han er 30 år, steinrik og kan følge deg verden rundt resten av livet og trenger ikke jobbe en dag!». De fleste har det mye verre enn Brooklyn Decker, som aldri tenker på å gråte over situasjonen.
Om tennisen: Del Potro er et monster når han får de rette posisjonene. Jeg synes synd på ballen når den treffes av Del Potros forehand. Det er for ille at han må møte Djokovic i kvartfinalen, men det bør bli en fest av en kamp: Djokovics forsvar mot Del Potros bomber. Nå som Federer er ute, kan jeg se alle kamper med full ro, og bare nyte tennisen.
Seinere på kvelden så jeg Marin Cilic mot Murray, sistnevnte i gneldrete humør for kvelden. Da Cilic kastet vekk 5-1 i andre sett etter å ha vunnet det første, var det bare å legge seg. Jeg blir alltid forundret over Cilic: Han er en lang mann, men slagene hans har noe seift og kjedelig over seg. Hvorfor smeller det ikke mer fra Cilic?
Berdych-Murray i semifinalen blir interessant. Hvordan vil Berdych takle neste kamp etter at han slo Federer i forrige? (At Federer tapte, var overraskende, men ingen bombe. Alle har dårlige dager, og Federer klarer ikke å cruise til seier over Berdych på en svak dag.)
Noen siste ord om Roddick: Les pressekonferansen etter kampen mot Del Potro. Gull, som alltid fra Roddick. Jeg liker denne delen:
Q. You have been long enough around new American tennis players, the younger ones. Who can you fill in your shoes and be the next American No. 1?
ANDY RODDICK: Let’s not do the «next.» Let’s let them have their own personality and let’s let them do their thing and let them grow. I think I’d love to help any of them, you know. I think they know that the door is open. There is no filling shoes. You know, I think we’ve got to be looking for individuals, not clones.
God oppsummering! Roddick har vært en legende med sine server og sin spillestil! En karakter på ATP-touren gir seg! Men det er – sagt litt rett ut – på tide også. Kan ikke se for meg at Roddick kommer til å hevde seg noe særlig i dagens «moderne» tennis, som har forandret seg en hel del siden Roddick fikk sitt gjennombrudd. På Wimledon kunne han fortsatt glimte til, men i de andre Grand Slam-turneringene, og spesielt på Roland Garros, har han vært helt frakjørt noen år allerede.