Spillere har ulike måter å forberede seg til serveretur. Pete Sampras så ut til å slepe seg i posisjon, og viftet litt med slapp racket før serven kom. Felles for alle proffspillere er at samme hvor sløve de ser ut i sekundene før serven kommer, våkner de til live akkurat tidsnok.
Marion Bartoli ser ut som hun er klar til å returnere hele tiden. Se ett sett med Bartoli, og du er nødt å bli stressa. Hun spretter konstant på tåballene mellom poengene, tar små skritt fram og tilbake, svinger i lufta med racketen og stirrer intenst over nettet. Her er det ikke snakk om å spare energi til det riktige øyeblikket (Sampras-modellen).
Jeg digger Marion Bartoli. Hun har ikke Sharapovas lange bein eller Serena Williams´ pokalsamling, men hun klarer å gjøre maksimalt ut av karrieren. Bartoli blir neppe brukt som modell for trenere verden over, men jeg synes det er mye å hente i spillet hennes. Når Bartoli ser en kort ball å drepe, har hun vilje i hvert fiber og slenger hele kroppstyngden framover i banen. Vakkert.
Bartoli ble stanset av regnet i sin oppvisning mot Sharapova i kvartfinalen. Da leder Bartoli 4-0 i første sett.
Jeg så slutten av Azarenka mot Stosur, som var meget severdig. Stosur hadde breakball sent i tredje sett (var det på 5-5?), som Azarenka reddet med et ess. Så presset hun fram to feil fra Stosur. Azarenka ledet 4-0 io tiebreaket før hun vant de to siste poengene. Det første med en nydelig stoppball, det andre etter en feil av Stosur (les kamprapporten på tennis.com). Semifinale mot Bartoli eller Sharapova blir en høydare.
Og igjen: Avslutningen av Stosur-Azarenka er et argument for å beholde tiebreak i siste sett, slik bare US Open gjør i Grand Slam-sammenheng. Ingen grunn til å la Azarenka og Stosur spille et eviglangt tredje sett. Det finnes knapt noe mer tungtveiende poeng enn 5-5 i siste setts tiebreak i US Open.
På den andre siden av trekningen har Serena Williams en enkel vei til finalen: Ivanovic først, deretter Errani eller Vinci.
