Det er en av tennisens gamle debatter: Bør det spilles tie-break i det siste settet? I Grand Slam-turneringer (minus US Open) og OL krever det at en av spillerne bryter serve for at kampen skal avgjøres. Regelen har skapt noen eviglange sett, som Tsonga mot Raonic i OL (25-23 i tredje sett), og ikke minst Isners 70-68 over Mahut for to år siden.
Jeg har alltid likt argumentet om at det femte settet skal spilles ut på skikkelig måte, siden en tie-breaker har et element av tilfeldigheter i seg. Likevel liker jeg tie-breakets iboende psykiske press. Begge spillerne vet at det handler om å komme først til sju poeng.
Når et sistesett spilles ut på OL-måten handler det også om mental styrke, men det blir samtidig så utmattende at spillerne har lite å gi i neste kamp.
Peter Bodo skriver om tie-break versus gamlemåten på tennis.com, og argumenterer for tie-breaket. Jon Wertheim (Sports Illustrated) gjør det samme, og jeg liker hans forslag til mellomløsning: Spille tie-break hvis spillerne holder serve til 10-10 i games i femte sett. Hva mener du?
[polldaddy poll=6453329]
Jeg er mot tiebreak i femte sett. Synes tennisen ville ha blitt «fattigere» uten kamper som f.eks Isner vs. Mahut og Federer vs. Roddick i Wimbledon 2009. At spillerne blir slitne til neste kamp er ikke noe godt argument. Det må de ta med i beregningen og heller ta flere sjanser underveis for å korte ned på kampen. Det er også noe tilfredsstillende ved ikke å gi etter for TVs «krav» om forutsigbare sendeskjemaer.
Samtidig ville jeg aldri i verden tatt bort straffesparkkonkurranser i fotball og erstattet dem med enda flere ekstraomganger.
En mulig mellomløsning er å ha tiebreak kun i de innledende rundene av Grand Slam og OL.
Ok, la dem spille til evigheten i finalene. Da har de fri etterpå, og det gjør ingenting om de sliter seg ut.