Langt på alle vis

Det var lange John Isner på den ene siden av nettet, en temmelig ukjent franskmann på den andre, og en tidlig kamp i en Grand Slam-turnering. Som mot Nicolas Mahut i Wimbledon for to år siden, ble det en lang kamp for Isner. Denne gangen tapte han, 16-18 i femte sett, etter 5 timer og 41 minutters spill.

Jeg så deler av kampen, dyptloddende kikking er vanskelig å få til med fire unger i stua. Sist på kvelden så jeg avslutingen av kampen. Imponerende av Mathieu å reise seg etter tre matchballer tapt på 11-10. Isner så merkelig uengasjert ut i de delene av kampen som jeg så, selv i situasjoner hvor han kunne pumpet seg opp. Jeg vet at det ikke er Isners stil, men han var i overkant kjølig, etter min mening. Kommentarene hans etterpå forklarer noe.

For to dager siden var det Virginie Razzano som gledet hjemmepublikum, da hun slo ut Serena Williams i første runde. Dagens seier for Mathieu var ikke en sensasjon i samme divisjon. Men John Isner er blitt en sterk konkurransemann de siste årene, med seier over mange av de største. I fjor tok han to sett fra Nadal i French Open, og det var mer enn Federer klarte i finalen.

De fleste som har vært i topp 100 har et par kjekke trivia-facts til navnet. Mathieu var den siste som slo Pete Sampras på ATP-touren, i 2002 like før US Open. (Han ligner litt på Sampras også.) Mathieu er en av spillerne som har gitt Nadal hardest kamp i Roland Garros, i 2006. Han er med andre ord bedre enn rankingen på 261. Kommer 30 år gamle Mathieu til å oppleve noe større enn denne kampen i framtiden? Jeg tviler litt, men håper jeg tar feil.

Virginie Razzano tapte enkelt i kampen etter Serena-seieren. Jeg håper Mathieu klarer å holde nivået i neste runde. Motstanden er i alle fall overkommelig: Granollers eller Jaziri.

På tv nå: Gasquet og Dimitrov-kampen, hvor de spyr og kramper om hverandre. I en firesettskamp? Kom igjen.