Noen spillere får et plutselig løft midtveis i karrieren, ganske ut av det blå. En av dem er Sara Errani.
I vår har hun rasket med seg tre titler på grus:
- Acapulco
- Barcelona
- Budapest.
Budapest-finalen var hennes 15. strake seier på grus i 2012. Errani er 25 år gammel, og fra Italia. Det må føles godt å komme ut av skyggen fra sine landskvinner Schiavone (som har vunnet French open) og Pennetta (som har ligget hakket over Errani i mesteparten av karrieren).
Jeg kan ikke huske å ha sett henne spille, men på internettet finnes det selvsagt folk som har hatt den gleden. Som alltid når noen beskriver spillere de liker, spares det ikke på komplimentene:
It’s true that she hits with lots of topspin, but we are talking some hard topspin, none of that loopy topspin crap… these are some good aggressive, hard-hitting topspin we are talking about. And she does have the capacity to hit some nice hard-flat shots when called for. Great backhands strokes as well. She is already displaying a great all around game, specially for being so young and new in the circuit. And plays a smart, patient game.
Serven hennes er visstnok ikke så god, og det er kanskje ikke så rart, når hun bare er 164 cm høy. Og som 25-åring er hun ikke spesielt ung på WTA-touren, heller middelaldrende.
Barcelona, Acapulco og Budapest er fine ting, men French Open er turneringen som teller på grusen. Errani er i form nå, men jeg tror dessverre ikke at hun kommer særlig langt i Paris. Errani har spilt mye i det siste, og vunnet mye. Det betyr sliten kropp og større forventninger enn hun er vant med.
Historien viser at hun bare én gang har avansert fra første runde i Paris. Det er faktisk den Grand Slam-turneringen hun har svakest resultater.
