Noen tennisslag har en egen autoritet. Det er enkelt å se at de gjør stor skade, selv for oss som bare opplever dem på fra tv-stolen. Tenk bare på Andy Roddicks serve eller Rafael Nadals forehand, spillerne eksploderer inn i ballen.
På motsatt ytterkant har vi folk som Kimiko Date-Krumm, Karol Kucera (dere husker ham?) og Bernard Tomic. Sistnevnte er 19 år, og ble kjent i 2010-turneringen Australian Open, da han klaget over at han måtte spille seint på kvelden. I dag spilte han midt i solsteiken mot Fernando Verdasco, som er seedet 22 og på nedadgående i karrieren.
Tomic har fysikken til å spille tøffas-tennis. Han er 196 cm høy og veier 91, 4 kilo. I stedet spiller Tomic en kattemyk kontringstennis. Det er fascinerende å følge med på. Jeg satt som klistret til skjermen og prøvde å se hva som skjedde da Tomic traff ballen på grunnslagene.
På forehanden ser det ut som han har en tilbakesving på ca. 4 centimeter. Backhanden er av samme type: Tomic lener seg forsiktig inn og plasserer ballen, tilsynelatende uten kraft og autoritet bak. For gøy googlet jeg Tomic atomic Verdasco, for å se om noen nettaviser lagde ordspill på Tomics navn. Det var ikke så mange, for en slik sammenligning blir litt feil om Bernard Tomic.
Men stilen hans funker til tider, som i dag. Jeg så bare avslutningen mot Verdasco. I en femsetter på en stor arena er det den rutinerte toppspillerens oppgave å holde hodet kaldt, og la en ung hjemmespiller som Tomic føle presset. Den oppgaven maktet ikke Verdasco, som mot slutten kikket mot himmelen og småbannet. Tomic tok kampen på en uanstrengt forehandvinner ned langs linjen, men var for sliten til å juble noe særlig. Settsifre: 4-6, 6-7, 6-4, 6-2, 7-5.
I neste runde spiller han mot Sam Querrey, som hadde en kort tresetter i første runde. Kanskje Tomic har flaks med arrangørene og får spille på kvelden?
Og send en tanke til Jarkko Nieminen i kveld: Han vant turneringen i Sydney, men måtte trekke seg i første runde mot Nalbandian på grunn av skade.
