Spania er uten tvil verdens beste herrenasjon i tennis de siste årene. Sist helg vant de igjen, og det var deres femte Davis Cup-triumf. Alle har kommet etter år 2000.
Rafael Nadals statistikk i single (19-1) er helt vill, særlig med tanke på at han spilte DC også før han ble så god som han er i dag. Men Ferrer, Lopez og Verdasco er også solide brikker i det spanske laget.
Peter Bodo i tennis.com har (som vanlig, for en mann!) en innsiktsfull oppsummering av turneringens historie, i anledning Spanias triumf. USA (32) og Australia (28) er de mestvinnende nasjonene.
No nation other than the USA, Great Britain, France or Australia won the Davis Cup between 1900 and 1974.
Wow! Imponerende! Men les dette:
Until 1972, when the present-day World Group format was adopted, the ITF used the «Challenge Round» approach. That is, the winner each year sat out the competition until the other nations of the world played at intervals over must of the next year for the right to «challenge» the holder in a final.
Altså: Laget som vant det forrige året, trengte bare spille én kamp for å forsvare tittelen. Da blekner triumfene før 1972 en del. Jeg liker dette forslaget fra Bodo:
The ITF ought to make a significant effort to draw a bold, thick line between the Challenge Round and World Group eras. […] That would make 1972 the first year of the professional era. Now you would have the U.S. with 8 titles, Sweden still with 7, Australia with 6, Spain with 5, France and Germany with 3, and one apiece for Croatia, Czech Republic, Italy, South Africa and Serbia — and Great Britain with zero. That seems to me a very accurate reflection of tennis geopolitics and something very much like an accurate power ranking of tennis nations.
Jeg liker disse syrlighetene fra Jon Wertheim (Sports Illustrated) også:
The folks at ITF (Intransigent Tennis Federation) will keep a straight face and tell you that the Davis Cup is just fine as it is. Presumably they also like their cable provider, health care system and tax code. To the rest of the world, the Davis Cup is a tremendous international sporting event that is fading into irrelevance thanks to a structure that confuses even the most hard-core fan, is unfriendly to television and, above all, exasperates players.
(Intransigent betyr «uvillig til å endre synspunkt»).
Anyway, her er landene og spillerne som har vunnet Davis Cup fra starten til i dag. Landene i fet hadde hjemmebane i finalen.
| År | Vinner | Motstander | Res. | Vinnerspillere |
| 2011 | Spania | Argentina | 3-1 | Ferrer, Verdasco, Lopez, Nadal |
| 2010 | Serbia | Frankrike | 3-2 | Troicki, Zimonjic, Djokovic, Tipsarevic |
| 2009 | Spania | Tsjekkia | 5-0 | Ferrer, Verdasco, Lopez, Nadal |
| 2008 | Spania | Argentina | 3-1 | Ferrer, Verdasco, Lopez, Granollers |
| 2007 | USA | Russland | 4-1 | Roddick, Blake, Bob Bryan, Mike Bryan |
| 2006 | Russland | Argentina | 3-2 | Safin, Davydenko, Tursunov |
| 2005 | Kroatia | Slovakia | 3-2 | Ancic, Ljubicic |
| 2004 | Spania | USA | 4-1 | Nadal, Moya, Ferrero, Robredo |
| 2003 | Australia | Spania | 3-1 | Hewitt, Philippoussis, Woodbrige, Arthurs |
| 2002 | Russland | Frankrike | 3-2 | Safin, Kafelnikov, Youzhny |
| 2001 | Frankrike | Australia | 3-2 | Escude, Grosjean, Pioline, Santoro |
| 2000 | Spania | Australia | 3-2 | Costa, Ferrero, Balcells, Corretja |
| 1999 | Australia | Frankrike | 3-2 | Philippoussis, Woodbridge, Woodforde, Hewitt |
| 1998 | Sverige | Italia | 4-1 | Björkman, Norman, Kulti, Gustafsson |
| 1997 | Sverige | USA | 5-0 | Björkman, Larsson, Kulti |
| 1996 | Frankrike | Sverige | 3-2 | Pioline, Boetsch, Raoux, Forget |
| 1995 | USA | Russland | 3-2 | Sampras, Courier, Martin |
| 1994 | Sverige | Russland | 4-1 | Edberg, Larsson, Björkman, Apell |
| 1993 | Tyskland | Australia | 4-1 | Stich, Göllner, Kuhnen |
| 1992 | USA | Sveits | 3-1 | Agassi, Courier, McEnroe, Sampras |
| 1991 | Frankrike | USA | 3-1 | Forget, Leconte |
| 1990 | USA | Australia | 3-2 | Agassi, Chang, Leach, Pugh |
| 1989 | Tyskland | Sverige | 3-2 | Steeb, Becker, Jelen |
| 1988 | Tyskland | Sverige | 4-1 | Steeb, Becker, Jelen, Kuhnen |
| 1987 | Sverige | India | 5-0 | Wilander, Nyström, Järryd |
| 1986 | Australia | Sverige | 3-2 | Cash, McNamee, Fitzgerald |
| 1985 | Sverige | Tyskland | 3-2 | Wilander, Edberg, Nystrøm |
| 1984 | Sverige | USA | 4-1 | Wilander, Edberg, Sundström, Järryd |
| 1983 | Australia | Sverige | 3-2 | Cash, Fitzgerald, Edmondson, McNamee |
| 1982 | USA | Frankrike | 4-1 | McEnroe, Mayer, Fleming |
| 1981 | USA | Argentina | 3-1 | McEnroe, Fleming, Tanner |
| 1980 | Tsj.slov. | Italia | 4-1 | Smid, Lendl |
| 1979 | USA | Italia | 5-0 | Gerulaitis, McEnroe, Lutz, Smith |
| 1978 | USA | Stor.brit | 4-1 | McEnroe, Gottfried, Lutz, Smith |
| 1977 | Australia | Italia | 3-1 | Roche, Alexander, Dent |
| 1976 | Italia | Chile | 4-1 | Barazzutti, Panatta, Bertolucci |
| 1975 | Sverige | Tsj.slovakia | 3-2 | Borg, Bengtson |
| 1974 | Sør-Afrika | India | – | Sør-Afrika vant på walkover* |
| 1973 | Australia | USA | 5-0 | Newcombe, Laver |
| 1972 | USA | Romania | 3-2 | Smith, Gorman, van Dillen |
| 1971 | USA | Romania | 3-2 | Smith, Froehling, van Dillen |
| 1970 | USA | Vest-Tyskland | 5-0 | Ashe, Richey, Lutz, Smith |
| 1969 | USA | Romania | 5-0 | Ashe, Smith, Lutz |
| 1968 | USA | Australia | 4-1 | Graebner, Ashe, Lutz, Smith |
| 1967 | Australia | Spania | 4-1 | Emerson, Newcombe, Roche |
| 1966 | Australia | India | 4-1 | Stolle, Emerson, Newcombe, Roche |
| 1965 | Australia | Spania | 4-1 | Stolle, Emerson, Newcombe, Roche |
| 1964 | Australia | USA | 3-2 | Stolle, Emerson |
| 1963 | USA | Australia | 3-2 | Ralston, McKinley |
| 1962 | Australia | Mexico | 5-0 | Laver, Fraser, Emerson |
| 1961 | Australia | Italia | 5-0 | Laver, Fraser, Emerson |
| 1960 | Australia | Italia | 4-1 | Laver, Fraser, Emerson |
| 1959 | Australia | USA | 3-2 | Laver, Fraser, Emerson |
| 1958 | USA | Australia | 3-2 | Olmedo, MacKay, Richardson |
| 1957 | Australia | USA | 3-2 | Anderson, Cooper, Rose |
| 1956 | Australia | USA | 5-0 | Hoad, Rosewall |
| 1955 | Australia | USA | 5-0 | Hoad, Rosewall, Hartwig |
| 1954 | USA | Australia | 3-2 | Trabert, Seixas |
| 1953 | Australia | USA | 3-2 | Hoad, Rosewall, Hartwig |
| 1952 | Australia | USA | 4-1 | Sedgman, McGregor |
| 1951 | Australia | USA | 3-2 | Sedgman, McGregor, Rose |
| 1950 | Australia | USA | 4-1 | Sedgman, McGregor, Bromwich |
| 1949 | USA | Australia | 4-1 | Schroeder, Mulloy, Talbert, Gonzales |
| 1948 | USA | Australia | 5-0 | Schoeder, Mulloy, Talbert, Parker |
| 1947 | USA | Australia | 4-1 | Kramer, Schroeder |
| 1946 | USA | Australia | 5-0 | Kramer, Schroeder, Mulloy |
| 1945 | Ikke spilt | |||
| 1944 | ||||
| 1943 | ||||
| 1942 | ||||
| 1941 | ||||
| 1940 | ||||
| 1939 | Australia | USA | 3-2 | Bromwich, Quist |
| 1938 | USA | Australia | 3-2 | Riggs, Budge, Mako |
| 1937 | USA | Storbritannia | 4-1 | Parker, Budge, Mako |
| 1936 | Storbritannia | Australia | 3-2 | Austin, Perry, Tuckey, Hughes |
| 1935 | Storbritannia | USA | 5-0 | Austin, Perry, Tuckey, Hughes |
| 1934 | Storbritannia | USA | 4-1 | Austin, Perry, Lee, Hughes |
| 1933 | Storbritannia | Frankrike | 3-2 | Austin, Perry, Lee, Hughes |
| 1932 | Frankrike | USA | 3-2 | Borotra, Cochet, Brugnon |
| 1931 | Frankrike | Storbritannia | 3-2 | Borotra, Cochet, Brugnon |
| 1930 | Frankrike | USA | 4-1 | Borotra, Cochet, Brugnon |
| 1929 | Frankrike | USA | 3-2 | Borotra, Cochet |
| 1928 | Frankrike | USA | 4-1 | Borotra, Cochet, Lacoste |
| 1927 | Frankrike | USA | 3-2 | Borotra, Cochet, Lacoste, Brugnon |
| 1926 | USA | Frankrike | 4-1 | Johnston, Tilden, Richards, Williams |
| 1925 | USA | Frankrike | 5-0 | Johnston, Tilden, Richards, Williams |
| 1924 | USA | Australia | 5-0 | Johnston, Tilden, Richards |
| 1923 | USA | Australia | 4-1 | Johnston, Tilden, Williams |
| 1922 | USA | Australia | 4-1 | Johnston, Tilden, Richards |
| 1921 | USA | Japan | 5-0 | Johnston, Tilden, Williams, Washburn |
| 1920 | USA | Australia | 5-0 | Johnston, Tilden |
| 1919 | Australia | Storbritannia | 4-1 | Anderson, Patterson, Brookes |
| 1918 | Ikke spilt | |||
| 1917 | ||||
| 1916 | ||||
| 1915 | ||||
| 1914 | Australia | USA | 3-2 | Wilding, Brookes |
| 1913 | USA | Storbritannia | 3-2 | McLoughlin, Williams, Hackett |
| 1912 | Storbritannia | Australia | 3-2 | Parke, Dixon, Beamish |
| 1911 | Australia | USA | 4-0 | Brookes, Heath, Dunlop |
| 1910 | Ikke spilt | |||
| 1909 | Australia | USA | 5-0 | Brookes, Wilding |
| 1908 | Australia | USA | 3-2 | Brookes, Wilding |
| 1907 | Australia | Storbritannia | 3-2 | Brookes, Wilding |
| 1906 | Storbritannia | USA | 5-0 | Smith, Laurence Doherty, Reggie Doherty |
| 1905 | Storbritannia | USA | 5-0 | Smith, Laurence Doherty, Reggie Doherty |
| 1904 | Storbritannia | Belgia | 5-0 | Riseley, Laurence Doherty, Reggie Doherty |
| 1903 | Storbritannia | USA | 4-1 | Laurence Doherty, Reggie Doherty |
| 1902 | USA | Storbritannia | 3-2 | Whitman, Larned, Davis, Ward |
| 1901 | Ikke spilt | |||
| 1900 | USA | Storbritannia | 3-0 | Whitman, Davis, Ward |
Spania har vært definitivt best, men jeg tror ikke de vinner i 2012.
At Nadal ikke spiller har selvsagt mye å si. De to første rundene mot Kazakhstan og Russland bør de uansett vinne, men deretter har de «brukt opp» hjemmefordelen mot de antatt beste lagene. Frankrike, Sveits, Serbia og Argentina vil alle få hjemmebane i et ev. møte med Spania og vil aldri i verden velge å spille på grus.
Nadal eller ikke, det brenner uansett ett blått lys for Spanias dominans. Ferrer blir 30 til våren, Lopez er allerede 30, og de har ingen spillere yngre enn Nadal som gjør det spesielt bra på touren.
Godt poeng med rekrutteringen i Spania, det har ikke jeg tenkt på før. Med så gode resultater de siste årene, er det rart at den ikke er bedre. De har jo både tradisjonene, befolkningsgrunnlaget og klimaet til å kunne få fram en jevn strøm av toppspillere, skulle man tro.
Spanias fordel er at de fleste andre nasjonene er like sårbare. USA har heller ingen kanoner blant sine yngste, Serbia er lite uten Djokovic, Sveits er avhengig av Federer. Frankrike har et bredt og godt lag, men mangler den klare eneren.
Jeg ville nok vært litt ekstra bekymret om jeg jobbet for det spanske tennisforbundet.
Ser vi på topp10-lister og grandslam vinnere for juniorer de siste årene er spanjolene helt fraværende. Bortsett fra Sveits er landene du nevner greit representert, endel østeuropeere og asiatere er selvsagt der samt en og annen slenger fra Sør-Amerika og Australia. I USA er det f.eks veldig høy temperatur i diskusjonene om manglende talenter men de har tross alt regjerende juniormester i både FO og USO.
Britene har faktisk 3 stk inne blant topp10 i år – artig for dem.
På en annen side – Nadal markerte seg jo ikke som junior, men ble ganske god likevel.
Virker som spranget fra junior til senior er blitt større de siste årene. Kanskje fordi sporten er mer fysisk krevende enn før – eller har de beste juniorene vært like gode som før? Veldig mange av de beste slo jo gjennom som tenåringer, f.eks Nadal, McEnroe, Becker, Chang, Sampras, Agassi, Edberg og Wilander. Det skjer ikke så ofte lenger.