En av de fine tingene med tennispausen er at mer anonyme folk i tennisverden kommer til overflaten. Som for eksempel Gaston Gaudios minner om Nadal og Federer, fra 5-6 år tilbake.
Denne ukens godbit er likevel uten tvil Flavia Pennettas selvbiografi, Dritto al Cuore (Rett til hjertet). Jeg har ikke funnet noen gode engelske intervjuer i anledning boken, men mange har skrevet om Pennettas åpne stil. Hun har treffende karakteristikker av Venus Williams («skremmende, sterkere enn noen andre, en vegg») og hakker på Jelena Jankovics perfekte ytre på banen. Fjollete, men gøy med friske utspill.
Pennetta var sammen med Carlos Moya i noen år, helt til han slo seg sammen med tv-dama Carolina Cerezuela. De har nå barn sammen. Du husker Moya? Vant French Open, med det som var en god forehand for sin tid, miserabel backhand og ellers veldig kjedelig å se på. Pennetta har vært i toppen i årevis på WTA-touren, uten å ta det siste steget.
Bruddet med Moya var ingen spøk, får vi vite:
My passion was him, I gave myself completely, and I lost my balance …People felt sorry for me and I could not even defend myself. It was as if I had lost my taste for things. I was trying to be numb towards life, not to feel pain. I did not even feel physical [pain]. A silly example: even when I was waxing, I did not even feel anything.
Tøffe tak. Det virker som hun klarte å stenge det ute på tennisbanen, for rankinghistorien hennes viser at Pennetta har hatt en jevn kurve oppover. Etter bruddåret 2007 hadde hun gode år i 2008 og 2009.
