Vi har en viss historie sammen, Roger Federer og jeg. Første gang jeg så Federer spille, var høsten 1999 på Eurosport. I de 12 årene som er gått, har jeg sett Federer på tv en haug med ganger og live ved to anledninger. Jeg har sett Federer gå fra hengslete, hockeybesveiset tenåring til tidenes beste tennisspiller, fra 0 til 16 Grand Slam-titler.
Derfor trodde jeg egentlig at jeg var ferdig med å gire meg opp og ned for Federers kamper. Han har jo vunnet alt, og alt herfra og inn er jo en ren bonus. Det har jeg i alle fall prøvd å fortelle meg selv.
Men når Federer nå er klar for finale i innendørsturneringen i Bercy, merker jeg en viss kribling. Dette er en turnering Federer aldri har vunnet. Jeg håper han vinner den. Det blir i så fall hans største tittel denne sesongen, hans første uten en Grand Slam-tittel siden 2002.
Høydepunkter fra Berdych-kampen:
Så vant Federer, og det var veldig fortjent. Han har spilt utrolig bra gjennom hele denne turneringen. En og annen down i et par gem, men ellers veldig solid. Spennende hva han kan gjøre i London. Da er Nadal på plass igjen og Djokovic har fått kvilt den vonde skulderen sin.
Nok en rekord for Federer: han er den eneste som har vært i finale i alle 9 mastersturneringene + sluttspillet.
Han mangler seier i Monte Carlo og Roma for å bli den første til å vinne alle. Det kan bli tøft.
Nadal mangler forøvrig seier i Miami, Cincinatti og Paris + sluttspill.
Djokovic mangler seier i Monte Carlo, Cincinatti og Shanghai.
Jeg vil si Djokovic har størst sjanse til å klare det men seier i French Open står nok høyest på lista hans.