Verdighet, atleter og andre flytende begreper

Når et begrep blir slengt rundt uten å være klart definert, er det lurt å kikke nærmere på det. I det norske ordskiftet blir ordet verdighet brukt i øst og vest. Det går ikke en uke uten at noe i samfunnet blir stemplet som uverdig, og selveste kronprinsen reiser landet rundt på sin verdighetsturné. Begrepet uverdig brukes omtrent sånn i pressesammenheng: Et forhold som ikke er lovstridig, men som burde vært det, og hvor det finnes en svak part som er overkjørt av myndighetene.

Nok om verdighet, det skal tross alt handle om tennis her. Jeg kom til å tenke på verdighetsbegrepet da jeg leste en sak om Donald Young her om dagen. Han begynner å få fart på karrieren etter mange års skuffelser, og fortjener all ære for det. Bruce Jenkins skriver dette på Sports Illustrated:

It’s wise not to dwell on that final against Murray, but rather Young’s thrilling 4-6, 7-6 (5), 7-6 (5) semifinal victory over Gael Monfils. That’s an indication of how far the clever left-hander has come. Young staged a masterful, forthright performance against the Tour’s best athlete, coming back from a 4-1 deficit in the third set and 5-3 in the tiebreaker.

Det er her jeg detter av lasset. Gael Monfils, ATP-tourens beste athlete? Det er et tema som kommer opp med jevne mellomrom, at den og den spilleren er sportens beste athlete. Jeg skjønner ikke helt hva som ligger i det begrepet. Athlete kan jo bety idrettsmann, men hvordan kan Bruce Jenkins mene at Monfils er den beste idrettsmannen i herretennis?

 

Monfils er jo langt fra den beste tennisspilleren. Så hva er det Jenkins mener? Sannsynligvis at Monfils ville vunnet dersom hele ATP-touren hadde konkurrert mot hverandre i en Mesternes mester-aktig konkurranse. Eller at Monfils er den av spillerne som best kunne hevdet seg i en annen idrett (hvilken?).

Bruce Jenkins må være en krysning av Snåsamannen og Marcello Haugen for å hevde det han gjør. Er det Monfils sine hopp og sprett som overbeviser ham? Musklene? Rekkevidden? You tell me. Det har skjedd ganske mange ganger at Monfils har trukket seg fra kamper på grunn av skader, Google it up yourself. Ikke akkurat et tegn på jernfysikk.

Jeg synes uansett det er ganske uinteressant å diskutere hvem som er den beste atleten på ATP-touren. Vi kan diskutere hvem som er den beste serveren, returspilleren, sterkest psykisk og alt det der.

Å diskutere hvem som er den beste atleten blir meningsløst, siden vi da diskuterer en fiktiv konkurranse i øvelser som aldri vil finne sted. For alt jeg vet kan den mest gjennomtrente mannen på ATP-touren være en fyr langt nede på rankingen, en spiller som mangler litt balltalent, men tar det igjen med ekstrem fysikk.

Av Åsmund Ådnøy

Skriver tennisbloggen. Bor i Stavanger. Tennisspiller med præriestore rom for forbedring.

2 kommentarer

  1. Nja. Han kunne kanskje ha skrevet ‘mest atletiske spiller’ eller noe sånt. Jeg tipper han med atletisk mener en kombinasjon av hurtighet, styrke og spenst og sånn sett er det lett å bli imponert av Monfils.

    Det som for Jenkins tydeligvis ikke inngår i det å være en «athlete» er å ta smarte valg på banen og spille for å vinne heller enn for å underholde publikum.

    Her er forøvrig en tråd som diskuterer hvem som er tidenes beste «tennis-athlete». Borg og Nastase får mange stemmer.

  2. Rart det der at det er noen ord som mange definerer så vidt, og mange legger forskjellig betydning i. De eksemplene der er veldig gode, hørt for eksempel «at han er en fantastisk atlet» i mange sammenhenger, uten at jeg vet hva han/hun helt mener med det. At det er en stor, høy, gjennomtrent person er en ting, men i vel så mange sammenhenger – har jeg inntrykk av – brukes det i sammenhenger med å være autoritær. Iallfall i fotball, der det gjerne er svære midtstoppere og kapteiner som får den betegnelsen. Men det er forskjell på å ha autoritet og være autoritær, og det avslører noe av det flytende innen sånne begreper. Det er en «løs masse» der, som mange enten former den eller den veien i sin definisjon.

    Selv mener jeg Monfils har mest «pyntemuskler», og muskler han ikke får bruk for når han skal spille best mulig tennis. Så lenge musklene ikke gagner han for å levere best mulig, kan han ikke kalles den beste altleten når idretten heter tennis og ikke bodybuliding – mener jeg. Det er mest sannsynligvis Djokovis som er den beste atleten for øyeblikket, siden han leverer desidert best tennis. Det er det eneste som er relevant og som hans kroppsbygning blir målt imot på banen.

Legg igjen en kommentar