Sluttspill-inflasjon

Denne saken handler om dametennisI går så jeg 6- og 7-åringer spille håndball i Mastrahallen. Tankene gikk tilbake til mine egne turneringer i barne- og ungdomsalder. Jeg husker at vi hadde noe som het B-sluttspill den gangen. Det var en trøsteturnering for lagene som ikke var gode nok til å nå opp i det ekte sluttspillet. Ikke noe galt i det, å la oss unger spille flere kamper selv om vi egentlig var utslått.

Men. Det er noe tåpelig ved å bruke det samme prinsippet på seniornivå. Likevel skjer det i tennis. I dag vant Petra Kvitova WTA-sluttspillet, som samler de åtte beste skadefrie spillerne i verden. All logikk tilsier at dette var siste kamp for sesongen. Et verdig punktum, en fin kavalkade osv. Sånn er det ikke.

Nå begynner B-sluttspillet for damer på Bali, med åtte spillere fra litt lenger nede på rankingen. Det er meningsløst. Et sluttspill skal være en samling av de beste lagene. Jeg tror ikke f.eks fotball har den samme ordningen. Det skulle tatt seg ut: «Norge klarte ikke EM-sluttspillplass, men trøsten er at vi får delta i Liksom-EM sammen med andre middelmådigheter neste sommer.»

Enda verre er sluttspillet for Challenger-touren på herresiden. Challenger-turneringer er nivået under ATP-turneringer. Altså et springbrett, turneringsmessige ubetydeligheter i den store sammenhengen.

Likevel har ATP i sin visdom funnet ut at det skal være en finale med åtte spillere som har gjort det skarpt i denne avkroken av ATP-touren i år. Jeg håper de lar det bli med dette ene året.

Komplett tåpelig blir det når brasilianske Thomaz Bellucci har fått wild card inn i turneringen. Wild card tildeles jo som kjent spillere som ikke er gode nok til å få direkte innpass i turneringer, f.eks unge spillere eller spillere på vei tilbake fra skade. Bellucci er det motsatte: Han er den høyest rankede av dem, bedre enn Challenger-nivå.

ATP forklarer ikke hvorfor han har fått innpass, men jeg tipper det henger sammen med at han er fra Brasil, hvor sluttspillet går av stabelen. For siste gang, håper jeg.

Av Åsmund Ådnøy

Skriver tennisbloggen. Bor i Stavanger. Tennisspiller med præriestore rom for forbedring.

9 kommentarer

  1. Enig med deg, disse B-sluttspillene er verdiløse. Men har/hadde de ikke B-VM i ishockey og herrehåndball da? Mener Norge har spilte endel B-sluttspill for å kvalifisere seg til de ordentlige mesterskapene.

  2. Jo, det finnes B-sluttspill i forskjellige idretter, det er sant.

    Forskjellen er at i de idrettene er det en direkte sammenheng mellom A- og B-VM.

    Å gjøre det bra i den kommende Bali-turneringen for kvinner har ingen betydning for neste års WTA-sluttspill – det er ikke noe opprykk inne i bildet her, slik det er for de som vinner B-VM i ishockey. Neste års sluttspilldeltakere på WTA- og ATP-touren avgjøres jo av rankingpoengene fra 1. januar 2012.

  3. Sant, det er en substansiell forskjell der.

    And now for something completely different: Dagbladet skriver i dag om fotballspilleren Jesper Mathisens spillegalskap, og gjengir følgende fra boka Mathisen har skrevet:

    «Det verste var da jeg på en eneste tenniskamp i US Open i 2007 tapte 154 000 kroner»

    Nå ble jeg veldig nysgjerrig: Hvilken kamp kan det ha vært? Sikkert ikke at Federer slo Djokovic i finalen. Men var det noen bomber den turneringen? Jeg husker ikke.

  4. Det er en smal sak å tape store penger på en tenniskamp. Ved livebetting kan man fortløpende gjøre innsatser på f.eks hvem som vinner neste game, hvor mange poeng motstander får i gamet etc etc.
    Kommer man skjevt ut og forsøker å ta igjen det tapte, blir det fort store beløp.

  5. Hehe. Det blir ikke helt som å lene seg tilbake i stresslessen med chips&cola, nei. Men det er en bra måte å få tippeglade kompiser som er uinteresserte i tennis til å faktisk bli interesserte i sporten.

Legg igjen en kommentar