For to dager siden så jeg Juan Carlos Ferrero skru klokken tilbake og slå Gael Monfils. Tommy Haas er en del av den samme generasjonen som var på topp i begynnelsen av årtusenet.
Haas har vært mye skadet, og det var lett å se at han mangler kamptrening. Hva annet fikk vi se? Haas´ backhand, den kommer jeg til å savne, selv om den er ganske basic. Juan Monaco var for stabil og sprek til at Haas hadde noen sjanse i de tre siste settene.
Etter det første settet tok Monaco over, og kunne serve det hjem på 5-2 i fjerde. Haas brøt med godt spill, og da han skulle serve neste game var publikum på beina og ropte «Tommy, Tommy!». Haas smilte nesten litt, kjente på stemningen.
Da han servet for å holde seg i settet, var det slutt. Av Haas´ tommel opp-hilsen til publikum, og Monacos applaudering av Haas, kan det virke som dette var tyskerens siste opptreden på Flushing Meadows.
Han ble aldri noen Federer, Becker, ja ikke en gang en Juan Carlos Ferrero, men Tommy Haas ga i alle fall aldri opp. Og backhanden hans er tøff.
