Muster og Gaudio gir seg

Dette er også trass: Å skrive et blogginnlegg klokken 23.24 onsdag kveld, om to gamle grusspillere som ikke har gjort en ting på tennisbanen på mange år, men som nå legger opp, og derfor må nevnes.

Thomas Muster og Gaston Gaudio har begge vunnet French Open. Begge med enhåndsbackhand, men ellers var de temmelig ulike. Muster var en sliter med enorm mental styrke. Han jobbet seg tilbake etter at han ble påkjørt i 1989, og ble nummer én i verden nesten bare takket være grusturneringene sine.

Du må være østerriker for å mimre tilbake til Thomas Musters tennis med sentimentalt hjerte. Okei…nå har jeg sett litt gamle klipp på YouTube, og må vel moderere meg litt. Muster var ingen pusher, han hamret løs. Nå legger han opp igjen, etter et comeback midt i 40-årene. Sjekk backhanden her, etter 13 sekunder. Fra Roma 1995 mot Sergi Bruguera:

Gaston Gaudio. Jeg var alltid svak for Gaston Gaudio. Han virket som en følsom fyr. Nydelig ballfølelse, himmelsk backhand. Litt lite tøff mentalt, trodde jeg alltid. Helt til de siste kampene av French Open 2004, ikke minst finalen som han vant mot Coria. Det var en vanvittig kamp, ikke på grunn av kvaliteten, men dramatikken. Jeg så den på en sofa i Brignoles, og jeg husker det som det var i går.

Det er lenge siden Gaudio var en spiller i toppen, og han begynner å bli gammel i tennissammenheng også. Han offentliggjorde i august at han legger opp. Det skjedde i et argentinsk talkshow, hvor Gaudio stilt i grønn strikkalue (!) og hockeysveis. Ja, ja. Backhand-minnene kan ingen ta fra meg.

Av Åsmund Ådnøy

Skriver tennisbloggen. Bor i Stavanger. Tennisspiller med præriestore rom for forbedring.

3 kommentarer

  1. Trass i vei Åsmund. At GS-vinnere legger opp skjer ikke hver dag.

    Man trenger ikke være østerriker for å mimre om Muster. Han regnes tross alt i siktet rett bak Nadal og Borg blant tidenes beste grusspillere og kunne fint ha vunnet mer enn den ene FO-tittelen.

    Gaudio på sin side var heldig som fant et «vindu» mellom Kuerten og Nadal og appåtil opplevde århundrets choke-job på den andre siden av nettet i finalen.

  2. Safina gir seg trolig også, ser jeg. Jeg hadde sansen for henne selv om hun var en ensformig slugger. Men på et tidspunkt var hun den beste sluggeren av dem alle.

    Mange husker de 3 tapte finalene hennes pluss tap i OL-finale, men på den annen side vant hun mange store WTA turneringer, tok OL-sølv og spilte inn over 10 millioner dollar. Jeg tror jeg kunne levd med en sånn CV på tennisbanen.

  3. Når det gjelder Muster husker jeg godt hvor suveren han var på grusen til tider. Mener å huske at Agassi ikke synes Muster fortjente å være nummer 1 ettersom han kun vant på grus. Etter dette ble Muster ganske god på hardcourt også, mener jeg å huske. Men han var en virkelig Terminator på grusen noen år der og det kommer jeg alltid til å huske.

Legg igjen en kommentar