Den beste sesongen?

Novak Djokovic er inne i en av tennishistoriens beste sesonger. Kanskje den mest imponerende av dem alle. Han har vunnet tre Grand Slam-titler og bare tapt to kamper i år (den ene pga skade). Elle forresten; tre kamper, han trakk seg i dagens Davis Cup-kamp mot Del Potro.

Joe Posnanski hos Sports Illustrated diskuterer lenge og vel om dette er den beste sesongen sporten har sett. Jeg tolker ham dithen at det ikke er tilfelle. Han trekker fram Rod Laver, Jimmy Connors i 1974, Bjørn Borgs beste år, Wilander i 1988 og Federers tre sesonger med tre Grand Slam-titler. Og ikke minst er McEnroes 1984-tall helt vanvittige. (Alt dette kan du selvsagt google deg til.)

MEN! Jeg mener at Djokovic topper hele greia. Matematikere kan sikkert komme fram til et annet resultat. Men for meg betyr det mye at Djokovic har spilt denne knallsesongen i et år hvor Federer og Nadal – begge i topp 5 over tidenes beste, etter min mening – fortsatt er i sving. Ja da, Federer var bedre for fem år siden. Nadal var kanskje også litt bedre før, men han har ikke tapt seg mye i 2011.

At Djokovic klarer å vinne så mye som han har gjort i 2011, er aller mest imponerende fordi han var sportens tredjefiolinist i så mange år. Jeg blir imponert av folk som plutselig hever seg etter mange år på samme nivå. Han har slått Nadal, en av tennishistoriens sterkeste hoder, seks ganger på rad, på alle slags dekker. Det var pussig å se Nadal i finalen av US Open nylig, hvordan han til tider fikk det tomme blikket rett ut i publikum, sånne blikk som andre pleier å få når de spiller mot Nadal på grus.

Det er en evig diskusjon: Betyr total dominans at en spiller hever seg, eller at nivået på resten ikke er så godt? Når det gjelder Djokovic i 2011, handler det mest om hans styrke, mener jeg. Selv om vi nok er inne i et generasjonsskifte blant folkene bak de aller beste, og flere av de halvgamle travhestene ikke er så spreke lenger. Hvis historien viser at Federer og Nadal ikke vinner flere Grand Slam-titler nå, vil skeptikere kunne innvende at Djokovic konkurrerte mot to spillere på hell i 2011, før en ny generasjon hadde modnet. Time will show.

Djokovic vant sin andre, tredje og fjerde Grand Slam-tittel i år. Vi kan sammenligne Djokovics kurve med andre aktive spillere med minst to GS-titler:

Av Åsmund Ådnøy

Skriver tennisbloggen. Bor i Stavanger. Tennisspiller med præriestore rom for forbedring.

7 kommentarer

  1. Jeg mener det er Djokovic som har hevet seg, ikke RF og RN som har blitt vesentlig dårligere. De to «ruler» som de gjorde før over alle andre.

    Og kampene er jamne. RF – som folk ganske grunnløst mener er på hell, vinner de to første, er så nær. Nadal (som vant jamt over RF fra Wimb. 2009 og framover, spiller «svakere», tar bare tredje sett. Men for en tennis!

    Det ser ut for meg som Djokovic har forbedreet seg på flere punkter, men spesielt returspillet er imponerende. Returen på RFs kamppoeng…utrolig.

    Ville ikke forundre meg om Djokovic har fått bygd en ballmaskin som 100 % simulerer serven til motstandere og dermed har et lite teknologisk forsprang…ren spekulasjon, men noe har skjedd.

  2. Jeg mener det er Djokovic som har hevet seg, ikke RF og RN som har blitt vesentlig dårligere. De to «ruler» som de gjorde før over alle andre.

    Og kampene er jamne. RF – som folk ganske grunnløst mener er på hell, vinner de to første, er så nær. Nadal (som vant jamt over RF fra Wimb. 2009 og framover, spiller «svakere», tar bare tredje sett. Men for en tennis!

    Det ser ut for meg som Djokovic har forbedreet seg på flere punkter, men spesielt returspillet er imponerende. Returen på RFs kamppoeng…utrolig.

    Ville ikke forundre meg om Djokovic har fått bygd en ballmaskin som 100 % simulerer serven til motstandere og dermed har et lite teknologisk forsprang…ren spekulasjon, men noe har skjedd.

  3. Meget godt skrevet! Både artikkel og kommentar!

    Djoko imponerer voldsomt, og har løftet seg kraftig i år. Han er virkelig i flytsonen, og vinner også jevne matcher. Men får han et tap, kan det fort komme et par til. Men seieren over Nadal må være en enestående indremedisin for Djoko og hans posisjon som verdens beste tennisspiller for øyeblikket. Det kanskje mest imponerende er som det blir påpekt at han har løftet seg fra å være «den tredje store», og ligge bak de beste over så lang tid, til å bli nummer en. Noe blant andre Murray, som det er realistisk å sammenligne ham med, ikke har klart.

    1. Ja, det er helt spesielt hvordan Djokovic har forvandlet seg både mentalt og fysisk. Tidligere i karrieren klappet han ofte sammen i avgjørende kamper, for eksempel de gangene han trakk seg midtveis i Grand Slam-kamper. Eller han begynte å spille optimistiske stoppballer når han ikke fikk hull på motstanderen fra grunnlinjen.

      At han har klart å bli supermann både i hodet og kroppen, etter så lang tid bak Nadal og Federer, ville vært utenkelig for halvannet år siden. Så sent som mars 2010 skrev Peter Bodo (tennis.com):
      «The growing suspicion about Djokovic is that – and this really is the best way I can think of to put it – he’s just farting around». («kaste bort tiden på tull», http://www.usingenglish.com/reference/phrasal-verbs/fart+around.html)

Legg igjen en kommentar til Åsmund Avbryt svar