«Da e’ Jimmy-tid!»*

Jeg har lest en håndfull tennisbiografier de siste årene av spillere som har lagt opp: McEnroe, Sampras, Agassi, Becker. En gjennomgangsfigur (ofte i ganske negativt lys) i disse bøkene er Jimmy Connors.

Han var i toppen i 20 år, og er den spilleren med flest turneringsseire på ATP-touren. Han var ikke så hissig som McEnroe eller så viktig for utviklingen av dagens tennis som Lendl, og han vant færre Grand Slam-titler enn Sampras. Men han preget sporten i et lenger tidsrom enn noen annen toppspiller.

Connors var med å ta tennisen ut av de stive formene på 1970-tallet. Triumfene mot gamle Ken Rosewall i 1974 (Wimbledon og US Open) kan ses som et symbol på den nye tiden.  han brydde seg kun om å vinne og lite om hva andre syntes om han. Da Wimbledon i 1977 fylte 100 år og hadde en staselig parade for å markere det, gadd ikke Connors være med: Han prioriterte å trene i stedet. McEnroes utbrudd i Wimbledon er mer kjent, men Connors banet vei.

Etter at Connors ga seg, har han vært inn og ut av rampelyset. Sist gang han ga lyd fra seg var under US Open. Der varslet han at selvbiografien kommer neste år, til 60-årsdagen.

Om boka:

Whoever picks it up and reads it, I want them to react to the book like they reacted to me when I played. You loved me, hated me, laughed with me, cried with me. It’s my feelings, that’s what’s behind the book. It’s not what happened at 4-all, 30-all.

En bok å lese, med andre ord. Connors har spilt i mange av historiens mest kjente kamper: Finalene i 1974 hvor han knuste Ken Rosewall, Wimbledon-finalen han tapte i 1975, US Open-triumfene mot Björn Borg og Ivan Lendl, Wimbledon-finalen mot McEnroe i 1984, hvor han ble utspilt. Og selvsagt Us Open 1991, hvor han nådde semifinalen som gammel mann.

*Overskriften er kanskje litt kryptisk for dere som ikke har småunger. I halvtimen før Barne-TV vises blant annet «Timmy-tid», hvor introen avsluttes med et jublende «Da e’ Timmy-tid!». Her har vi Timmy:

Av Åsmund Ådnøy

Skriver tennisbloggen. Bor i Stavanger. Tennisspiller med præriestore rom for forbedring.

3 kommentarer

  1. Elsker Jimmy Connors!
    Connors er så absolutt en av mine favoritter gjennom tidene. Elsker en fyr som er i stand til å være en totalt drittsekk når det kreves, elsker spillesilen hans der han ser ut til å skyve ballen mer enn han slår, elsker fightingen hans.
    Connors er Konge!

  2. Elsker Jimmy Connors!
    Connors er så absolutt en av mine favoritter gjennom tidene. Elsker en fyr som er i stand til å være en totalt drittsekk når det kreves, elsker spillesilen hans der han ser ut til å skyve ballen mer enn han slår, elsker fightingen hans.
    Connors er Konge!

  3. Jeg gleder meg til Connors-boken. Jeg husker han såvidt som en solid veteran da jeg begynte å følge med på tennis som ungdom. Takk for linken til poenget i US Open. Det var en herlig duell.

    Ellers kan jeg anbefale boken til James Blake, som jeg leste i sommer. Jeg visste ikke så mye om han selv om jeg alltid har beundret stilen hans på banen. Noen synes boken er vel svulstig, men jeg deler ikke den oppfatningen. Det er litt gøy å lese om de nest beste også, synes jeg.

Legg igjen en kommentar til Ilie Avbryt svar