Steve Tignor hos tennis.com hadde for noen dager siden en artikkel om hvordan han leser ulike kampresultater. Mer presist: Hva sluttsifrene forteller om kampbildet.
Jeg tror alle som har sett litt tennis har lignende forestillinger knyttet til settsifrene i en kamp. Selv om settsifrene selvsagt ikke forteller alt: Et sett som ender 6-4 kan være et tett sett med bare ett servegjennombrudd. Eller det kan dreie seg om en spiller som kaster bort en 4-0-ledelse.
Når jeg ser resultatet 1-6, 7-6 (5), 7-6 (5), ser jeg for meg en kamp hvor den beste spilleren spiller langt under sitt maksnivå, og derfor taper det første settet enkelt. Men takket være viljen, rutinen og evnen til å vinne de store poengene, klarer han å vinne på en dårlig dag.
Well, historien var motsatt denne gangen. Det var Nadal som tapte med ovennevnte sifre mot Ivan Dodig i natt, i andre runde av Masters-turneringen i Montreal. Sterkt av Dodig å bite seg fast i kampen. Det er ikke alle som klarer det mot Nadal (fra tennis.coms rapport):
Dodig also was strong mentally. He could have folded at so many instances of this three hour, nine minute match—he once trailed 6-1, 3-1, and by scores of 3-0 and 5-3 in the third set.
Det har vært en uke av overraskelser til nå. Andy Murray tapte sin første kamp i turneringen, mot Kevin Anderson. I Toronto tapte tittelforsvarer og verdensener Caroline Wozniacki i andre runde mot Roberta Vinci, etter at hun kastet bort en 5-1-ledelse i andre sett.
Hvor mye skal vi legge i dette? Ikke så mye ennå, etter min mening. Tennisåret går i rykk og napp, og Murray, Nadal og Wozniackis har flere uker på seg til å finne hardcourt-formen.
Som en stor Nadal-fan mått jeg nesten ofre noen nattetimer for å se matchen. Etter første sett, som Rafa tok 6-1, var det ikke tvil i min sjel om at dette ville bli en lett match for verdenstoeren. Andre settet startet også med stor Nadal-dominans.
Men så, ut av det blå, ville ikke førsteserven sitte samtidig som Dodig begynte å gå fram på nett for å møte angrepsballene. Dette tror jeg kom helt overraskende på Rafa og han kom helt ut av rytmen. Likevel var jeg aldri i tvil om hvor seieren ville havne. Men Dodig spilte seg opp, brøt Nadls serv og matchen var tilbake på serve. Tiebreak som jeg fortsatt var helt overbevist om at Nadal ville dra i land. Men han spilte noen utrolig dårlige baller og vips så var det Dodig som kunne heve hendene over hodet og juble for det andre settet.
Nadal brøt Dodigs serv tidlig i tredje sett, og da han skulle serve hjem seieren på stillingen 5 – 4 var jeg igjen sikker på Nadal-seier. Men da så jeg noen jeg ikke kan minnes å ha sett før. Nadal var tydelig veldig nervøs og spilte et så elendig gem at han rett og slett forærte Dodig det gemt. Nok et dårlig tiebreak fra Nadal sin side og sensasjonen var et faktum. Dodig hadde slått ut verdenstoeren.
Så også både Federer og Djokovic sine matcher. Imponert over Federer som spilte en solid match selv om motstanden ikke var den tøffeste. Djokovic spilte elendig i første sett og ble brutt flere ganger av Davydenko. Men sistnevnte spilte heller ikke særlig bra, så på stillingen 4-1 begynte Djokovic opphentingen og vant settet med 7-5. Heller ikke imponert i andre sett.
Nå skal det bli spennende å se Federer mot Tsonga i natt. Med Wimbledon friskt i minne kan det bli en veldig severdig match. Når det gjelder tapene til Nadal, Murray og Wozniacki tror heller ikke jeg vi skal legge altfor mye i det.