Etter triumfene

Det ble en stor tirsdagskveld på Martinique for De skarpeste knivene i skuffen: Selv med lagkapteinen nede i Sør-Europa et sted dro vi i land en seier og en andreplass på tirsdagsquizen.

Hjemme igjen ble det tid til litt US Open før gluggene senket seg. Jeg kom inn i avslutningen av Na Lis kamp mot Simona Halep fra Romania. Halep ledet 4-3 og hadde et break i det andre settet, og det første var allerede hennes. Halep gjorde ingenting spesielt, men holdt rimelig god lenge og ventet på at Li skulle bomme. Det var likevel tydelig at hun nærmet seg seier og tenkte på det, for plutselig slapp hun en ball som hun mente var ut. Linjedommeren sa ingenting, og reprisen viste at ballen landet midt på linjen.

Li brøt tilbake til 4-4. Det er slike episoder som kan snu kamper, og vippe dem i favør den beste. Men Li klarte ikke å klore seg tilbake i denne kampen, og fortsatte med sitt flate, risikable spill. Da Halep virkelig kunne lukte seier, var det Li som spilte med for små marginer og gjorde de enkle feilene. 54 (!!!) upressede feil på to sett tennis er ekstremt mye.

Li vant French Open tidligere i år, nå er hun borte. Det samme er Wimbledon-mester Petra Kvitova. Jeg så ikke kampen mot Dulgheru, men ser av statistikken at hun også slo en haug upressede feil, 52. Det er hennes stil å satse mye. Likevel er det rart at hun og Li ikke klarer å la motstanderen kjenne litt på anledningen, at de ikke finner på noe som kan gi motstanderen litt nerver.

I Pete Sampras’ selvbiografi skriver han om hvordan treneren Paul Annacone understreket at Sampras måtte sende signalet «I’m Pete Sampras and you’re not» til fyren på den andre siden av nettet. Serena Williams setter skrekken i de fleste motstanderne. Kvitova og Li er ikke på Serena Williams-nivå ennå, men må finne en måte å få respekt hos motstanderne, for å kunne vinne på dårlig dager.

Forfatter: Åsmund Ådnøy

Skriver tennisbloggen. Bor i Stavanger.

6 kommentarer til «Etter triumfene»

  1. Dameklassen er ganske annereledes enn herreklassen om dagen…

    Tenk om french open mesteren (nadal) og wimbledon mesteren (djokovic) begge skulle ryke i foerste runde i US Open!

  2. Dameklassen er ganske annereledes enn herreklassen om dagen…

    Tenk om french open mesteren (nadal) og wimbledon mesteren (djokovic) begge skulle ryke i foerste runde i US Open!

  3. Det er mye lettere å sende signaler når man har en serve som Sampras, men hvordan gjorde Sampras det i FO. Kom aldri lenger enn 3. runde så vidt jeg husker.

    I dameklassen nå er det ingen som ikke sliter med skader som har våpen som redder dem på en dårlig dag. Hvor ofte har ikke Federer servet seg ut av 15-30, 15-40 med et ess eller en i praksis ureturnerbar serve?

    For meg ser det ut som dametennisen er inne i en fase hvor harde grunnslag er viktig for å vinne, og da må man bare holde trøkket oppe på dem – og når man ikke har dagen – så blir det masse upressede feil.

    Husker at Jimmi Connors kommenterte Dementieva mot Sjarapova (kvart, Wimb. 2007) damestilen som «hit it hard, if that does not work, it it harder». Tracy Austin som kommenterte samme kamp savnet, slice, nettspill, temposkifte…»a la Martina Hingis».

    Nå har dødballene kommet sterkt de siste årene, så de andere «gode gamle» slagene kommer nok tilbake de også i nye og skarpere varianter.

    Serena og Venus server veldig godt og hardt og uten skader har de et våpen som avgjør ellers jevne kamper.

  4. Det er mye lettere å sende signaler når man har en serve som Sampras, men hvordan gjorde Sampras det i FO. Kom aldri lenger enn 3. runde så vidt jeg husker.

    I dameklassen nå er det ingen som ikke sliter med skader som har våpen som redder dem på en dårlig dag. Hvor ofte har ikke Federer servet seg ut av 15-30, 15-40 med et ess eller en i praksis ureturnerbar serve?

    For meg ser det ut som dametennisen er inne i en fase hvor harde grunnslag er viktig for å vinne, og da må man bare holde trøkket oppe på dem – og når man ikke har dagen – så blir det masse upressede feil.

    Husker at Jimmi Connors kommenterte Dementieva mot Sjarapova (kvart, Wimb. 2007) damestilen som «hit it hard, if that does not work, it it harder». Tracy Austin som kommenterte samme kamp savnet, slice, nettspill, temposkifte…»a la Martina Hingis».

    Nå har dødballene kommet sterkt de siste årene, så de andere «gode gamle» slagene kommer nok tilbake de også i nye og skarpere varianter.

    Serena og Venus server veldig godt og hardt og uten skader har de et våpen som avgjør ellers jevne kamper.

    1. Sampras spilte semifinale i French Open 1996, hvor han var ganske sjanseløs mot Kafelnikov.

      Serven hans var selvsagt et stort våpen. Men det handler mye om hvordan man fører seg. Serena utstråler jo at hun eier hele stadion når hun går på banen.

      Det henger selvsagt sammen med prestasjonene hennes, men er nok også mye medfødt. Tenk f.eks på Nadal. Selv da han var ranket langt nede, lot han motstanderen vente ved nettet før kampen begynte, mens Nadal fikset sokkene og satte flaskene på nøyaktig rett plass. Signal: Det er jeg som styrer dette showet.

      1. Enig Åsmund.

        Jeg husker f.eks Gulbis’ seier over Federer i Roma i fjor. Han trengte 7 matchballer, de fleste i eget servegame og med dobbeltfeil på to av dem. Gulbis er som kjent en av de bedre servere på touren.

        I det tilfellet var ikke Federers aura nok til å redde i land seieren, men den har vist seg å være det ved tidligere anledninger (vs. Falla i Wimbledon i fjor, Tipsarevic i AO for noen år tilbake etc.)

Legg igjen en kommentar til Anders Ekeland Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *