I strupen på Nadal

I en rolig tennisuke har et intervju med Rafael Nadal skapt en smule kontrovers. Det sto på trykk i den britiske avisen The Times, og er ført i pennen av Lynn Barber. Av intervjuet å dømme er hun en journalist av den typen som vi ikke har så mange av i Norge: En skribent som er hjertelig til stede i teksten.

Norske journalister prøver som regel å kamuflere meningene sine litt mer enn hun gjør, i form av underdrivelser og talende beskrivelser av situasjonen. Norske journalister prøver å dekke til sine egne fordommer for å la leserne trekke egne slutninger – selv om det som havner på trykk selvsagt speiler journalistens oppfatninger av situasjonen.

Derfor er intervjuet med Nadal forfriskende å lese. Skribenten legger ikke skjul på hva hun synes om Nadal, og hun har ingen betenkeligheter med å stille Nadal ubehagelige spørsmål, og beskrive den gufne stemningen som følger.

Det er ikke ofte jeg har lest slikt i norske aviser. Journalister flest er så forfengelige at de vil skildre de fleste portrettaktige intervjuer som en lettflytende og dyp samtale, selv om det, sann mine ord, slett ikke alltid foregår sånn. (Et av de få unntakene jeg kommer på, er kollega Finn Vågas portrett av artist Rita Eriksen for 10-12 år siden, med all sin pinlige stillhet. Det var en herlig/smertefull leseopplevelse.)

Anyway, intervjuet med Nadal ligger her.

Sånn begynner brødteksten (det som kommer etter ingressen):

If anyone else tells me what a lovely lad Rafael Nadal is, I shall scream. He is not a lad, he has just turned 25, which is admittedly young, but he is in his ninth year on the professional tennis circuit, has won nine Grand Slam titles and is worth at least £68m. And I didn’t find him lovely at all.

Alright!

Det følgende utdraget gjelder nok intervjuer med de fleste superstjerner, men få er ærlige nok til å skrive det:

Whenever Nadal didn’t like a question (which was pretty much every time I asked one) he asked Benito to “translate”, which meant they conferred in Spanish till the PR delivered some smooth PR-y answer.

Journalisten får vite at Nadal har en dårlig dag:

His bad day only consisted of playing one short tennis match and signing a few autographs, which I thought was what tennis players were paid to do.

Artikkelen handler vel så mye om apparatet som omgir dagens superstjerner, som det er en direkte kritikk av Nadal. Dagens toppidrettsutøvere er så politisk korrekte at de blir helt sjelløse:

What do we know about Rafa Nadal? Only what his minders want you to.

Og så videre. Les intevjuet, det er definitivt noe annet enn «en kamp om gangen, jeg er en ydmyk fyr og Federer er tidenes største»-pratet du har lest fra Nadal så mange ganger før. Tøff dame, Lynn Barber.

Av Åsmund Ådnøy

Skriver tennisbloggen. Bor i Stavanger. Tennisspiller med præriestore rom for forbedring.

3 kommentarer

  1. Vet ikke om jeg er helt enig med deg. Tøff dame – ja , (67 år). Og mye av det hun skildrer forteller oss vel noe om det som er bak kullisene til de store stjernene, det være seg innen sport, film eller musikk. Apparatet rundt forteller oss akkurat det de vil vi skal vite, and no more.

    Leste Lynn Barbers artikkel dagen etter at den stod på trykk i Times Magasin – og må si jeg fikk en litt ekkel smak i munnen. For meg føles det som om hun har bestemt seg på forhånd hva hun skal mene om intervjuobjektet. Mellom linjene fremgår det at hun er sur helt fra starten fordi hun må kjøre et stykke avstand for å komme fram til der intervjuet skal foregå. Og når hun så kommer fram er ikke omstendighetene rundt slik hun hadde sett for seg.

    Selvfølgelig er det ikke bare Nadal som har lov å ha en dårlig dag, det har også Lynn Barber all rett til å ha. Og det tror jeg hun har hatt. Men hun behøver ikke sette det på trykk.

    Men, når sant skal sies er det ikke første gang dama legger seg ut med sine intervjuobjekt. Rart at noen etter hvert vil stille opp.

    Med snart førti år bak meg som journalist er jeg faktisk litt glad for at vi ikke har den slags intervjuer i Norge. Finn Vaaga sitt intervju med Rita Eriksen var veldig bra, og det som skiller det fra Lynn Barber sitt intervju av Rafael Nadal er at det ikke var ondskapsfullt.

    Så leser jeg på nett at The Times er sure fordi Nadal denne gangen valgte å blogge for The Telegraph fra Roland Garros, og derfor «pusset» de denne dama på han. Ja, ja – om det er tilfelle vet ikke jeg.

Legg igjen en kommentar