Smerte er uunngåelig, lidelse velger du selv

Vi tar en liten pause fra Roland Garros i dag. Overskriften er hentet fra Haruki Murakamis (ganske dårlige) bok om langdistanseløping. I dag løpte jeg stockholm maraton for andre gang. Det er derfor jeg ikke har oppdatert med grustennis de siste dagene.

Det finnes masse nettsider der ute om kondisjon og maraton. Her er min vei til 42 kilometer på asfalt. Jeg understreker at de funker for meg, men jeg er ingen treningsguru på noe vis.

  • Husk: Selve maratonet er en fest. Det er oppkjøringen som er pyton. Turene i dassregn seint i november, når dine eneste to fritimer den dagen, etter at jobb og unger er unnagjort, brukes til å løpe ensomt rundt. Husk det på maratondagen, at det er dette du har slitt for.
  • Mange maratonprogrammer lages som om maraton-amatøren ikke har noe liv ved siden av. Som om du kan legge opp livet ditt etter treningen, ikke omvendt. Det er lett å blir skremt av dette, men ikke la deg stresse. Dropp alle skjemaer og finn din egen vei.
  • Hva trenger du av utstyr? Joggesko, selvsagt. Jeg kjøpte ett par etter at jeg ble testet med speil på Löplabbet. Et annet fant jeg i tilbudskorga i samme butikk. Begge fungerer helt fint. Bruk det letteste paret på løpsdagen.
  • Og ja: Kjøp deg en skikkelig caps. Jeg fant en Nike-variant i fjor, som jeg sverger til. Den har svart brem på innsiden, og det er behagelig for øynene i sola. Og den fjerner svette i varmen og holder meg varm i kulden.
  • Du kan selvsagt kjøpe fancy løpeklær, men det er ikke nødvendig. Jeg sprang med badeshortsen i fjor. Men kjøp skikkelig undertøy og løpesokker. Noen løper med små flaskebelter, pulsklokker, musikkspillere osv. Finn ut hva som passer for deg.
  • Det skrives mye om at folk løper feil, at de har dårlig løpeteknikk. Hvis du har tenkt å endre radikalt måten du løper på, så gjør det i god tid, og få veiledning. Løpestilen din er like personlig som håndskriften, og begge tar LANG tid å endre. Ikke gidd, med mindre du har veldig store ambisjoner om hvor fort du skal løpe. Men for egen del har det hjulpet å løpe med litt mer foroverlent kroppsholdning enn når jeg går. Og i motbakker synes jeg det er lettere å komme seg opp når jeg løper med stor vinkel i albuene. Akkurat som jeg får dratt beina mer med meg da.
  • Trening? Ja, du må trene en del. Varier mellom harde og helt rolige økter. Løp i motbakker og kjør intervaller hvis du liker sånt. Ta en Cooper-test for å få smake melkesyre (løp så langt du kommer på bane på 12 minutter). Vær forsiktig med asfaltløping. Det er ikke bra for beina. Løp så mye som mulig på grus, men få noen gode turer på asfalt også. Skader skyldes som regel av du øker mengdene for raskt. Selv hadde jeg vondt i en akilles i halvannen måned etter altfor mange kilometer på kort tid da snøen forsvant i fjor vinter.
  • Du bør også ha noen turer på 30 kilometer ca. en måned før løpet. Det er greit å vite hvor du kommer til å få vondt i selve maratonet. Det er først etter en sånn tur du kan ha noen formening om hvor fort du kan løpe 42 km. Den siste langturen (30 km) bør du ha to uker før løpet, ikke senere.
  • Ta det med ro de siste to ukene før løpet, med bare lett aktivitet. Det er vanskelig, men hold deg ganske i ro. Det er i denne fasen du lurer på om du har en antydning til en liten strekk, om formen er god nok osv.
  • Selv løpsdagen må du bruke mer tid på badet enn du vanligvis gjør (i alle fall i mitt tilfelle): Klipp tåneglene dine nøye. Føttene utvider seg når de blir varme, og du vil ikke løpe med blødende tær. OG: Teip brystvortene dine med sportstape. Du føler deg kanskje ikke så kul når du gjør det, men bare gjør det og takk meg etterpå. Brystvortene kommer til å blø hvis ikke. Du får nok vondt i et maraton om du ikke skal slite med blødende brystvorter også. Smør deg inn med vaselin overalt hvor det gnisser, klatt det på. Har du hår, klipp det.
  • Smør deg inn med solkrem uansett hvordan været er. Det er kjedelig om skyene forsvinner og du pådrar deg solbrenthet i tillegg til de andre smertene som følger med et maraton.
  • Spis et karbo-tungt måltid 2-3 timer før løpet. Ikke senere. Du skal ikke være sulten når du stiller til start, men heller ikke tung i magen.
  • Selve løpet: Du bør ha et skjema å løpe etter. Prøv å holde en jevn fart. Det verste er perioden 30-37 km, da beina føles som de skal falle av og alle leddene streiker. Målgangen er verdt alt sammen. De siste 2-3 kilometrene av Stockholm Marathon 2010 kommer definitivt på topp 5 av mine opplevelser i livet.
  • Drikk, men drikk fornuftig. Det vanligste synet før start er folk som står og pisser. Det samme gjelder de første kilometrene, folk som spretter ut av løypa fordi de har drukket for mye på forhånd. I selve løpet drakk jeg ingenting før 10 km i fjor, og de fungerte utmerket. Spis bananer, sjokolade og alt annet du tilbys underveis.
  • Og nyt dagen. Velg deg et maraton hvor det er en del tilskuere, som kan løfte deg fram når alt er pyton.

1 kommentar til “Smerte er uunngåelig, lidelse velger du selv

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *