Fototips for tennis

Det er en relativt rolig uke spillemessig, med ATP-turneringer i Estoril, Beograd og München. Del Potro slo Söderling i dag, Djokovic vant på hjemmebane i Beograd og Davydenko slo Cilic i München.

Fine resultater alt sammen, men jeg skal heller skrive litt om foto.

New York Times hadde nylig en artikkel om hvordan man kan fotografere sporten. De fem rådene var omtrent slik: Bruk et langt objektiv, bruk ørene for å vite når du skal ta bildet, finn riktig plassering og kjenn dine begrensninger på stedet, vær bevisst på lysmålingen og ikke senk kameraet etter ballvekslingen, for det er da du får ansiktsuttrykkene fra spillerne.

Jeg har ikke fotografert tennis mer enn fire-fem ganger, og da med atskillig dårligere utstyr enn folk har i dag. Vi snakker filmkamera uten autofokus (Nikkormat FT2), en annen gang et antikvarisk Coolpix 800. Og en gang med Nikon D40 i en dårlig opplyst tennishall i Stavanger.

Rådene fra New York Times er gode (som alt annet fra den avisa). Men jeg tror likevel den skyter litt over hodet på folk. Spørsmålet er hva du vil ha bilde av. Vil du ha actionbilder som kan minner om dem proffene tar, trenger du selvsagt et langt og lyssterkt objektiv. Og da skjønner jeg at fotograf Chris Nicholson, som er intervjuet i artikkelen, kaller tennis den vanskeligste sporten å fotografere.

Hvis du senker forventningene til deg selv et par hakk, er tennis en takknemlig oppgave. Mye lettere enn f.eks fotball, vil jeg tro, hvor du risikerer at kampens ene store øyeblikk foregår på motsatt side av der du sitter. Tennisspillerne er alltid innen rekkevidde, og i en tenniskamp vil det sjeldnere være ett avgjørende øyeblikk som alle vil se bilde av, i motsetning til den avgjørende fotballscoringen. Jubelen etter matchballen kan du forutse, hvis du klarer å få med deg når det er matchball.

En fordel med tennis er at spillerne står nesten helt i ro i begynnelsen av hvert poeng. Serven er et takknemlig øyeblikk å fotografere, enten du velger returspilleren eller serveren. Spesielt hvis du sitter bak spillerne, litt hevet over dem, blir resultatet ofte bra. Jeg liker bilder av spillerne halvsekundet før de treffer ballen. Det er en ro i bildet, samtidig som du vet at eksplosjonen ikke er langt unna. Ved å isolere spilleren, ballen og banen, understrekes det at tennis er en ensom idrett. Bildene av Venus Williams og Cedric Pioline tok jeg i French Open 2000:

Venus Williams, 19 år gammel.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Cedric Pioline gjør seg klar til å serve.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Men tennisfotografering er mer enn bilder av spillere som treffer en ball. Hvis du sitter langt fra spillerne, kan du vise dem i miljøet:

Juniorspiller i Stavanger tennishall, høsten 2009.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det beste rådet er å øve mye. Med digitalkameraer trenger du ikke bekymre deg for at du svir av mye film på prøving og feiling. Da jeg så Sharapova spille i French Open for fem år siden, gikk det av et par hundre eksponeringer fra kameraene bak meg hver gang hun slo ballen. Nå kan alle, også amatører, kjøpe enorme minnekort til kameraer som er bedre enn noen gang. Da bør det være mulig å bli en habil actiontennisfotograf på amatørnivå for den som har litt talent og vilje.

Andre som har noen tips å dele?

1 kommentar til “Fototips for tennis

  1. Marat

    Gode tips å plukke opp! Å ta gode foto er vanskelig, spesielt i action- og sportsjangeren. Men tennis er som du sier en «snill» sport å fotografere i hvis man ikke skal være for ambisiøs. Bilder «tatt i det avgjørende øyeblikket» er alltid vrient. De beste rådene blant de gode som har kommet er vel å bruke teleobjektiv, øv deg mye, vær veldig konsentrert og velg rett standplass. Når det gjelder «oversiktsbilder» er det best å ta om morgenen eller kvelden. Midt på dagen er lyset flatt og intetsigende, selv om mange tennisanlegg tar for mye av lyset utendørs.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *