En middelmådig tennisthriller

Togturen fra Paradis i Stavanger til Sandnes sentrum tar ti minutter. Det er akkurat lenge nok til at det går an å ta opp ei bok, men for kort tid til at hodet kommer inn i dypmodus. Det er med andre ord en perfekt strekning for å lese krim.


Jeg er ingen stor krimentusiast til vanlig. Hvem drepte hvem, og hvorfor? I don’t care. Hvis jeg skal sette sammen brikker, kan jeg legge puslespill eller løse sudoku.

I fjor sommer kjøpte jeg Harde slag av Harlan Coben. Kona mi anbefalte sterkt I den skogen, så jeg regnet med at Harde slag var en sikker vinner. Harde slag er bok nummer to om Myron Bolitar, og ble utgitt i 1996. Den kom på norsk i 2009.

Harde slag er lagt til tennismiljøet i USA. Myron Bolitar er sportsagent, altså en sånn fyr som jobber for at klientene (spillerne) skal tjene mest mulig penger. Hverdagen i den virkelige verden handler om å kapre nye spillere og blidgjøre de som allerede er i stallen, og holde seg inne med turneringsarrangører, sponsorer, spillerens familie, trener, fysioterapeut og gud veit hva. Mye håndhilsing, smisking og telefonmøter, vil jeg tro.

I Harlan Cobens verden er selvsagt alt strammet til noen hakk. Trenerne misbruker unge tennisjenter uten hemninger, svarte gutter blir skutt når de sniker seg inn på festene på snobbete tennisklubber, de store sportsagentbyråene deler seng med mafiaen og sportsagent Myron Bolitars beste venn, kampsporteksperten, kverker gjerne 3-4 menn hvis det skulle være nødvendig. Bolitar selv har alltid en kvikk replikk på lager, uansett hvor tynn tråd livet hans henger i.

Da kruttrøyken har lagt seg og morderen har avsluttet handlingsrekken med å blåse skallen av seg med pistol foran øynene på sportsagent Bolitar, blir han ikke mer plaget enn at han klarer å riste opplevelsen av seg etter en natt i sengen med kjæresten Jessica. Jajaja.

Boken begynner med et mord på Flushing Meadows under US Open. Det virker som Coben har brukbar peiling på tennis. Han vever inn mange virkelige personer, som Sampras og Courier, men bare som kulisser. Et sted i boken skal hovedpersonen spille mot nummer to på verdensrankingen, en fyr som spiller serve- og volley-tennis. Kanskje mulig i 1996 (da boka kom ut), neppe i 2009.

Plottet? Ikke så verst, selvsagt mye overraskelser. Folkene blir bare pappfigurer og replikkene er ofte langt over grensen til parodien, men som toglitteratur i 10-minuttersbolker er Harde slag helt streit underholdning.

PS. Originaltittelen er selvsagt mye bedre: Drop shot.

1 kommentar til “En middelmådig tennisthriller

  1. Marat

    Ikke verst med krim som omhandler tennis! Er ikke så mange tennisbøker som er skjønnlitterære at det gjør noe. Tror jeg skal prøve å lese denne på engelsk både for interessen (både krim og tennis) og øvelsens (engelsktreningens) skyld. Takk så mye for tips!

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *