Hver sin vei siden 1999

Denne saken handler om dametennisKim Clijsters overtar førsteplassen på WTA-rankingen etter gårsdagens seier mot Jelena Dokic. Etter gjennombruddene deres i 1999 har de to jentene hatt ulike karrierekurver, og det er godt å se at Dokic henger med fortsatt.

I 1999 slo Dokic ut Martina Hingis (verdensener) fra Wimbledon. Clijsters spilte også i Wimbledon det året, og tapte mot Steffi Graf. Clijsters og Dokic er født med et par måneders mellomrom i 1983. Ta en kikk på WTA-statistikken for de to, så ser du hvor ulike karrierene deres har vært.

WTA-touren har hatt en del slam-løse verdensenere de siste årene (Jankovic, Safina, Wozniacki), så jeg tipper tourledelsen syns det er behagelig å få Clijsters tilbake på toppen. Hun snakker allerede om slutten av karrieren sin. Når Clijsters, Serena og Venus er borte, hvem skal da være førstedame i dametennisen? Henin er allerede ute, russerne på nedtur (minus Zvonareva) og Azarenka ser ut til å ha stagnert. Wozniacki er foreløpig ikke sterk nok til å vinne Grand Slam-turneringene.

Men hei, det skal spilles tennis også i framtiden, og noen må vinne alle disse turneringene, selv uten den seine 90-tallsgenerasjonen som har preget sporten så lenge. Dokic ble aldri den storspilleren mange trodde rundt årtusenskiftet, av både sportslige og utenomsportslige grunner. At hun fortsatt holder på, ranket nummer 120 og definitivt i siste fase av karrieren, forteller om en spiller med stor kjærlighet til sporten.

Her er forresten en artikkel fra 1999, i forkant av Graf-Clijsters i Wimbledon. Der står det blant annet at 16 år gamle Clijsters hadde plakater av Patrick Rafter på veggen. Det må ha vært på grunn av mannens utseende. Tennismessig er jo nettrushende Rafter og kalkulerende Clijsters på ulike planeter.

Her er utdrag fra Clijsters-Graf i Wimbledon 1999. Hadde helt glemt hvor høyt Graf kastet før serven, hvor rar og effektiv forehanden hennes var, hvor rask hun var og hvor bra backhanden biter seg ned i graset. Men jeg savner henne på ingen måte. Det er mer effektivt enn vakkert, synes jeg.

[youtube]cRlzghtk-mE[/youtube]

Og her er Dokic sin seier over Hingis. Litt dårligere kvalitet.

[youtube]uRc17yXTdoQ[/youtube]

9 kommentarer til “Hver sin vei siden 1999

  1. Anders Ekeland

    Alltid informativ fra Åsmund, men kanskje burde man være forsiktig med en for estitisk tilnærming til tennis.

    Hvis man ikke savner Steffi Graf, som etter min mening spilte veldig bra tennis, i betydningen taktisk variert, teknisk veldig bra utført tennis, i tillegg rolig og sporty – hvem der det man savner da? Navratilova? Hingis? Dokic? Seles?

    Reagerer mest på at Åsmund mener at Clijsters hadde Rafter som ideal pga. «mannens utseende». Kan man ikke beundre Rafter for tennisen hans? Rafter var en serve-volley spiller og i den klassiske semi’en med Agassi (Wimb.-01) hadde han 43 nettvinnere mot Agassis 39 passeringsvinnere (etter hukommelsen). Snakk om å «stick to one’s game plan».

    Jeg synes at Rafters mot og akrobatiske nettspill er grunn god nok for å beundre ham i 1999 – vant også US
    Open i 1998. Og Rafters hestehale – neppe noe for ungpiker. Men er det noen grunn til å tro at ikke Clijsters var mest opptatt av tennis?

    Svar
  2. Anders Ekeland

    Alltid informativ fra Åsmund, men kanskje burde man være forsiktig med en for estitisk tilnærming til tennis.

    Hvis man ikke savner Steffi Graf, som etter min mening spilte veldig bra tennis, i betydningen taktisk variert, teknisk veldig bra utført tennis, i tillegg rolig og sporty – hvem der det man savner da? Navratilova? Hingis? Dokic? Seles?

    Reagerer mest på at Åsmund mener at Clijsters hadde Rafter som ideal pga. «mannens utseende». Kan man ikke beundre Rafter for tennisen hans? Rafter var en serve-volley spiller og i den klassiske semi’en med Agassi (Wimb.-01) hadde han 43 nettvinnere mot Agassis 39 passeringsvinnere (etter hukommelsen). Snakk om å «stick to one’s game plan».

    Jeg synes at Rafters mot og akrobatiske nettspill er grunn god nok for å beundre ham i 1999 – vant også US
    Open i 1998. Og Rafters hestehale – neppe noe for ungpiker. Men er det noen grunn til å tro at ikke Clijsters var mest opptatt av tennis?

    Svar
  3. Åsmund Innleggsforfatter

    @Anders Ekeland
    Den estetiske tilnærmingen er vel grunnen til fansens engasjement i utgangspunktet. Ellers hadde alle holdt med den som til enhver tid var verdensener, og det ville vært kjedelig.

    Clijsters var akkuat fylt 16 da hun spilte Wimbledon 1999, og jeg regner med at hun var som andre 16-årige jenter: At hun hengte opp plakater av typer hun likte å se på, selv om hun var tennisspiller. Kanskje var det Rafters serve- og volley-egenskaper som gjorde at han hang der, hva vet jeg. Rene spekulasjoner, det innrømmer jeg glatt…

    Svar
  4. Anders Ekeland

    Åsmund skriver: «Når Clijsters, Serena og Venus er borte, hvem skal da være førstedame i dametennisen?» Er det et interessant spørsmål? Er ikke det viktigste hva slags rollemodeller, hva slags tennis vi får? Hva slags tennis ville vi fått hvis Ivo Karlovic vant allt som var og vinne på herresida?

    Nå slo Kvitova Clijsters i Paris. Men det interessante – og som var tydelig allerede i kampen mot Mattek-Sands var *returene*, som Kvitova tok mange poeng på – og som stresset motstanderens serve. Det kan bli en positiv utvikling for tennisen hvis det trenes mer retur, slik at det blir mer balanse mellom serve- og returgame, flere brudd, mer dynamikk, færre tie-breaks.

    Akkurat som mer drop-shots de seinere åra har gjort tennisen mer variert. I youtube videoen med Hingis og Dokic er det jo noen lekre drop-shots.

    Etter min mening er det interessante framover – hva slags tennis vil bli dominerende – rein krafttennis fra grunnlinja, eller en mer variert, kreativ tennis? La oss håpe det siste – og heie på dem som spiller den typen tennis.

    Svar
  5. Anders Ekeland

    Åsmund skriver: «Når Clijsters, Serena og Venus er borte, hvem skal da være førstedame i dametennisen?» Er det et interessant spørsmål? Er ikke det viktigste hva slags rollemodeller, hva slags tennis vi får? Hva slags tennis ville vi fått hvis Ivo Karlovic vant allt som var og vinne på herresida?

    Nå slo Kvitova Clijsters i Paris. Men det interessante – og som var tydelig allerede i kampen mot Mattek-Sands var *returene*, som Kvitova tok mange poeng på – og som stresset motstanderens serve. Det kan bli en positiv utvikling for tennisen hvis det trenes mer retur, slik at det blir mer balanse mellom serve- og returgame, flere brudd, mer dynamikk, færre tie-breaks.

    Akkurat som mer drop-shots de seinere åra har gjort tennisen mer variert. I youtube videoen med Hingis og Dokic er det jo noen lekre drop-shots.

    Etter min mening er det interessante framover – hva slags tennis vil bli dominerende – rein krafttennis fra grunnlinja, eller en mer variert, kreativ tennis? La oss håpe det siste – og heie på dem som spiller den typen tennis.

    Svar
  6. Åsmund Innleggsforfatter

    @Anders Ekeland
    Jeg tenker ikke på rollemodeller, men at sporten trenger stabile folk i toppen. Noen som er med i semifinaler og finaler i turnering etter turnering. Det har ikke kommet så mange slike de siste årene.

    Jeg har ikke statistikk, men synes ikke dametennis i dag er preget av for få servebreaks, tvert imot.

    Svar
  7. anders

    Hadde mest herretennisen i tankene når det gjaldt servebrudd. Dametennisen sliter mer med litt for mye grunnlinjespill, litt for lite nettspill.

    Men bevares – jeg er ikke bekymret for tennisens utvikling, snarer tvert i mot.

    Trenger vi virkelig stabile folk i toppen? Hva skal det være godt for? Når man ikke savner Steffi Graf mener jeg – som var stabiliteten selv med 22 GS’er … 😉

    Svar
  8. anders

    Hadde mest herretennisen i tankene når det gjaldt servebrudd. Dametennisen sliter mer med litt for mye grunnlinjespill, litt for lite nettspill.

    Men bevares – jeg er ikke bekymret for tennisens utvikling, snarer tvert i mot.

    Trenger vi virkelig stabile folk i toppen? Hva skal det være godt for? Når man ikke savner Steffi Graf mener jeg – som var stabiliteten selv med 22 GS’er … 😉

    Svar
    1. Åsmund Innleggsforfatter

      En håndfull spillere som deler triumfene mellom seg. Det tror jeg er det ideelle for tourene, rent PR-messig. Eller et tomannsrace, som Federer og Nadal eller Navratilova/Evert.

      Det verste er totalt kaos.

      Svar

Legg igjen en kommentar til Åsmund Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *