Da jeg leste musikkblader på 90-tallet var noe av det mest spennende å lese om et band, og så prøve å tenke seg til hvordan de høres ut. (Jeg tilhørte Beat-menigheten, ikke Puls.) Bladene kom gjerne før musikken, og det var journalistens ord som skapte et bilde av musikken i hodet mitt, før jeg hadde hørt den.
Sånn er det ikke lenger. Jeg kan høre omtrent hva jeg vil av musikk med Spotify og Wimp. Den pirrende følelsen av å vente på noe man bare har en forestilling om, er borte.
I tennis lever disse følelsene fortsatt. Ja, det finnes Youtube og klipp her og der, men det blir noe annet å se hele kamper. Når det kommer nye spennende spillere, er det alltid et kick å se dem i aksjon. Milos Raonic er en sånn fyr. Jeg leste selvsagt en del av rapportene om ham fra Australian Open, hvor han slo ut Phau, Llodra og Youzhny før han tapte mot Ferrer. Nå er han finaleklar i San Jose, hvor han har slått Malisse, Blake og Berankis, før Monfils trakk seg fra semifinalen.
I finalen i San Jose venter Verdasco. Det er en kamp ingen regner med at han skal vinne, men skal Raonic bli en topp 5-spiller, er Verdasco i San Jose en skalp av passelig størrelse.
Raonic spiller en slags Sampras-tennis:
“I feel like I serve like probably one of the top guys on the tour,» he said. «It allows me to play more freely also on the return games, because I know most of the time I will be holding. So it allows me to take less pressure on myself, whereas I feel it also puts more pressure on the other guy.”
Andre Agassi sa at noe av det frustrerende med å møte Sampras, var at du kunne spille dårlig og tape 4-6, 4-6, eller spille kjempegodt og tape 4-6, 4-6 mot Pete. Serveren Sampras var fornøyd med å bryte en gang per sett.
Raonic vinner neppe like mye som Sampras, men han er på full fart oppover rankingen. Da regner jeg med at det bare er et tidsspørsmål før jeg får sett ham spille.
Turneringsvinnere i dag: Kvitova, Söderling, Almagro og Hantuchova.
Milos Raonic ser veldig lovende ut. Hadde ikke hørt om ham før han slo ut min helt LLodra. Han toppet til slutt serve statistikken i AO, både antall(94) og fart (230 km/h). Serveteknikken er Sampras og Federer inspirert, men med et litt mer direkte slag – dæsj av Søderling. Men heldigvis har MR et variert og fint spill, som Federer. Så selv om det er mange lekre server så er det variert og taktisk tennis etter de to kampene i AO som jeg så å dømme.
Litt synd at han tok ut LLodra AO (to av settene var tiebreaks!) som har en liten Indian summer på de det fleste menner må være slutten av karrieren.
Min heltinne i så måte er helt klart Navratilova som tok sin siste mixed doubles tittel med Bob Bryan i US Open i 2006 – noen måneder før hun fyllte femti (aug – okt)!
Milos Raonic ser veldig lovende ut. Hadde ikke hørt om ham før han slo ut min helt LLodra. Han toppet til slutt serve statistikken i AO, både antall(94) og fart (230 km/h). Serveteknikken er Sampras og Federer inspirert, men med et litt mer direkte slag – dæsj av Søderling. Men heldigvis har MR et variert og fint spill, som Federer. Så selv om det er mange lekre server så er det variert og taktisk tennis etter de to kampene i AO som jeg så å dømme.
Litt synd at han tok ut LLodra AO (to av settene var tiebreaks!) som har en liten Indian summer på de det fleste menner må være slutten av karrieren.
Min heltinne i så måte er helt klart Navratilova som tok sin siste mixed doubles tittel med Bob Bryan i US Open i 2006 – noen måneder før hun fyllte femti (aug – okt)!
Bare en liten bemerkning om at Sampras var fornøyd med å bryte en gang per sett. Har ikke selvbiografien for hånden, men mener at du er litt urettferdig mot Sampras.
Slik jeg husker det så skriver han at siden han – bla. pga. serven – var ganske sikker på å holde egen serve, så kunne han ta flere sjanser i returgamene. Det holdt å bryte en gang når man var ganske trygg på egen serve.
Har Sampras virkelig flere 6-4 kamper enn andre? Mitt favoritt Samprassitat er (etter hukommelsen) «When people start hitting the lines – you loose». Viktig innsikt fra en som vant mye.
Bare en liten bemerkning om at Sampras var fornøyd med å bryte en gang per sett. Har ikke selvbiografien for hånden, men mener at du er litt urettferdig mot Sampras.
Slik jeg husker det så skriver han at siden han – bla. pga. serven – var ganske sikker på å holde egen serve, så kunne han ta flere sjanser i returgamene. Det holdt å bryte en gang når man var ganske trygg på egen serve.
Har Sampras virkelig flere 6-4 kamper enn andre? Mitt favoritt Samprassitat er (etter hukommelsen) «When people start hitting the lines – you loose». Viktig innsikt fra en som vant mye.
Så det første settet mellom Verdasco og Raonic i natt, og ble ganske imponert over den kanadiske spilleren. Verdasco spilte ikke dårlig, likevel tapte han den tøffe matchen.
Det jeg så langt har lest om Raonic er at han har en tøff serve, og han blir sammenlignet med John Isner. Derfor ble jeg veldig positivt overrasket da jeg så han spille i natt. Han hadde en hard serve, men han hadde også mye mer. Blant annet et veldig kjapt og godt fotarbeid og en susende forehand.
Da Verdasco hadde fire set points i første tiebreak var jeg sikker på at han ville ta hjem seieren. Men jammen reddet Raonic alle fire poengene og greide å vinne settet. Nå er jeg bare litt irritert på meg selv at jeg ikke holdt meg våken og så andre settet også.
Skal bli spennende å se denne unggutten videre. Ser på dagens ranking at han nå ligger på 59-plass.
Raonic er spydspissen i 90-årgangen. I hvertfall etter at han slo ut jevngamle Berankis i San Jose. 88-årgangen med bl.a Del Potro, Cilic, Gulbis og etterhvert Dolgopolov har jo markert seg i flere år, mens 89-årgangen er en flopp sålangt. Så det var sannelig på tide med litt friskt blod.
Raonic og Berankis (nr.74) er nå ranket høyt nok til direkte entry i de fleste turneringer. Ikke dermed sagt at de får en lett jobb videre: i Memphis møter de i første runde hhv. 2.- og 1.seedet – Verdasco og Roddick.
Så forøvrig i et annet tennisforum en artig sammenlikning av rankingen til Del Potro og Raonic:
When turning 17:
Raonic: 1385
Delpo: 209
18 years old:
Raonic: 915
Delpo: 106
19 years old:
Raonic: 375
Delpo: 50
20 years old:
Raonic: 156
Delpo: 13
21 years old:
Raonic: ???
Delpo: 5
Nå er Raonic nr.59, men han blir ikke 21 år før 3.juledag.
@anders
Jeg husker heller ikke om Sampras eksplisitt uttalte at han var fornøyd med et break pr.sett, men det er det inntrykket jeg satt igjen med etter å ha sett ham spille. Lå han under 0-30 i motstanders serve ga han mer eller mindre blaffen i resten av gamet.
Han sa imidlertid at motstanderne han fryktet mest var de med gode 2.server. Fokuset på å få servebruddet var m.a.o. større enn på å holde egen serve – noe som stort sett gikk av seg selv.
Mulig at Sampras så slik ut, men han gir ikke det inntrykket i boka si synes jeg. Men neppe bevist. Har du noen referanse til noen som hevdet det mens Sampras var aktiv?
Jeg trodde det synspunktet som ble/blir tillagt Sampras, og som jeg mener står i boka hans er at «You are not better than your second serve» eller «You are judged by your second serves» – og Sampras hadde en veldig god annenserve.
Mulig at Sampras så slik ut, men han gir ikke det inntrykket i boka si synes jeg. Men neppe bevist. Har du noen referanse til noen som hevdet det mens Sampras var aktiv?
Jeg trodde det synspunktet som ble/blir tillagt Sampras, og som jeg mener står i boka hans er at «You are not better than your second serve» eller «You are judged by your second serves» – og Sampras hadde en veldig god annenserve.
@Knut
Sampras sa det vel ikke rett ut at han var fornøyd med å bryte en gang i settet, men det virket til tider sånn. Hadde han fått et brudd, sjanset han veldig de andre returgamene han spilte i settet.
Det dreier seg om ulike former for dominans. Nadal (i alle fall for to-tre år siden) spilte hvert poeng som om det var det siste, og stresset motstanderne på den måten. Sampras sa liksom «okei, bare hold serven du, jeg har brutt deg en gang, og det holder i massevis». Ganske arrogant, og sikkert frustrerende for motstanderen.
@anders
Jeg har ikke boka selv, men mener å huske utsagnet som «I judge players by their second serves». Det er imidlertid lett å sjekke for den første som får tak i et eksemplar.
At han selv tenkte slik vises vel av at han, overraskende for mange, vurderte Michael Stich og Richard Kraijcek som farligere motstandere enn f.eks Ivanicevic (kanskje tidenes beste 1.serve) og Agassi (en av tidenes beste returspillere).
@Knut
Stich var den Sampras fryktet mest, skriver han i biografien.
Siden jeg for fem år siden ikke visste hvem Sampras var og aldri har sett en hel kamp med ham – bare klipp på YouTube, så kan jeg ikke ha for klare/bastante meninger om hans spill.
Inntrykket jeg fikk fra boka stemmer mest med det Åsmund sier – at han tok sjanser i returgamene, i økende grad hvis han først hadde fått et brudd. Det blir det ofte fin tennis av. Det er bildet av Sampras som en kalkulerende, «jeg er har fått bruddet mitt og det holder for meg type» som ikke stemmer med biografien hans.
Og ang. Stich. Tennis er et spill av typen «stein, saks, papir» pga. ulike spillestiler som fungerer ulikt mot hverandre. Dermed er det ikke slik at Djokovic nødvendivis sliter så mye mer med å slå Murray, enn en spiller som er ranket 10, 20, 30 plasser under.
Det er jo virkelig noe av tennisens sjarm imotsetning til en rekke andre idretter – spesielt utholdenhetsidrettene.
Siden jeg for fem år siden ikke visste hvem Sampras var og aldri har sett en hel kamp med ham – bare klipp på YouTube, så kan jeg ikke ha for klare/bastante meninger om hans spill.
Inntrykket jeg fikk fra boka stemmer mest med det Åsmund sier – at han tok sjanser i returgamene, i økende grad hvis han først hadde fått et brudd. Det blir det ofte fin tennis av. Det er bildet av Sampras som en kalkulerende, «jeg er har fått bruddet mitt og det holder for meg type» som ikke stemmer med biografien hans.
Og ang. Stich. Tennis er et spill av typen «stein, saks, papir» pga. ulike spillestiler som fungerer ulikt mot hverandre. Dermed er det ikke slik at Djokovic nødvendivis sliter så mye mer med å slå Murray, enn en spiller som er ranket 10, 20, 30 plasser under.
Det er jo virkelig noe av tennisens sjarm imotsetning til en rekke andre idretter – spesielt utholdenhetsidrettene.
Jeg har ikke tall for å underbygge dette, men tror Sampras vant færre sett 6-0 enn Federer og Nadal. Han la ikke ned innsats for å vinne hvert returgame, bare når sjansen bød seg.
En liten oppdatering på Raonic:
Han vant revansjeoppgjøret mot Verdasco i Memphis. Denne gang i en kveldsmatch over 3 sett som varte i drøyt to timer. Turneringsledelsen satte like så godt opp 2.rundekampen hans mot Stepanek 14 timer senere. Den vant han også i tre sett på drøyt to og en halv time etter bl.a å ha servet 38 ess.
Nå er det kanskje ikke voldomt imponerende å hamre inn ess mot Stepanek. Før Isner og Mahut satte i gang i sommer var det nettopp Stepanek som hadde den gamle rekorden med 78 ess – servert av Karlovic.
Men om ikke annet viser resultatene at Raonic har nervene på rett plass om dagen og drar i land jevne kamper. Siden AO har han imponerende 10-2 i tiebreak.
I neste runde møter han Robert Kendrick og med seier der er han inne i topp50.