Slikk Davis Cup-vinnerne på ryggen

Jeg regner med at dette kommer i Aftenblad-kollega Dan Tagesens frimerkespalte om ikke så lenge: Serbia har allerede lagd frimerker av den ferske triumfen i Davis Cup.

Og tennisspillerne satte tv-rekord sist søndag.

Peter Bodo klarer igjen å sette ord på ting jeg bare har fornemmet. Som dette, om doublespillere versus singlespillere:

In the confines of their athletic culture, doubles specialists do just fine. They’re in a comfort zone, sitting atop a food chain populated mostly by ATP pros moonlighting in the doubles to earn some extra cash and get in some more playing time. But when you plop them in the Davis Cup cauldron, or shake up their pecking order by throwing a few big singles names into the mix, it’s like they feel pressured to justify their status—as if they have to prove that they aren’t top doubles players merely by default, because so few players focus on doubles and most of the top singles players only dabble in it (at best).

In Belgrade, you could see Zimonjic trying to be assertive, making an effort to demonstrate his leadership, bursting to play in a way that would make him stand out, but not at the expense of his partner or team. And it just wasn’t happening. Again.

 

Frimerket ser sånn ut i stort format:

Ellers leser jeg hos Yahoo at den siste og avgjørende kampen mellom Victor Troicki og Michael Llodra var tidenes mest sette sportsbegivenhet i Serbia. Kult.

Sannsynligvis kommer ingen av dem til å spille i en så stor kamp igjen. Det er noe av sjarmen ved Davis Cup, at turneringen kaster halvkjente spillere inn i mer ekstreme situasjoner enn de er vant til.

Av Åsmund Ådnøy

Skriver tennisbloggen. Bor i Stavanger. Tennisspiller med præriestore rom for forbedring.

Legg igjen en kommentar