En ørliten sjanse er nå redusert til null

Her kommer en litt forsinket oppsummering av Davis Cup-helga. Serbia og Frankrike møtes i finalen i desember, etter at de vant hvert sitt hjemmeoppgjør sist helg. Finalen er etter min mening ganske åpen, men før jeg sier noe om den, må vi en tur innom Sveits sitt oppgjør.

Sveits er ingen tennisstormakt, selv om de har Federer og Wawrinka i stallen. Federer har spilt lite DC-tennis de siste årene, som regel bare når sveitserne har stått i fare for å rykke ned fra det øverste nivået. Det gjorde de denne gang også. De skulle spille for overlevelse i Kashakstan, men i år gadd ikke Federer stille opp, sliten etter hardcourt-sesongen i USA. Sveitserne begynner å miste tålmodigheten med sin største stjerne.

Det endte med 0-5 for Sveits, som dermed rykker ned til nest øverste nivå. Det betyr at Sveits neste år må spille for opprykk. Hvis de klarer det, får de delta på øverste nivå først i 2012. Da vil Federer være 31 år. Det virker som han har avfunnet seg med at Nadal og andre får kjempe om førsteplassen på rankingen. Jeg har vanskelig for å tro at Federer kommer til å ofre seg særlig mye for DC i fortsettelsen, spesielt ikke når Sveits spiller i andre divisjon. Sjansen var aldri stor for at Federer skulle vinne DC i karrieren, men nå er den redusert til promiller.

Når Federer ser tilbake på karrieren, tror jeg tapet for Lleyton Hewitt i DC-semifinalen høsten 2003 kommer til å ergre ham. Federer vant de to første settene, men tapte de tre neste. Hadde Federer vunnet, ville Sveits spilte DC-finale. I stedet var det Australia som gikk til finalen mot Spania, og vant. Jeg tror Federers Sveits hadde vunnet mot Spania i 2003. Husk at dette var i pre-Nadal-æraen.

Men tilbake til finalelagene: Serbia møter Frankrike i Serbia 3-5.desember. Serbia vant en høydramatisk semifinale mot Tsjekkia, hvor Novak Djokovic og Janko Tipsarevic vant sine singlekamper på siste spilledag slik at sluttresultatet ble 3-2. Frankrike-Argentina ble aldri spennende, og Frankrike vant 5-0.

Tennis.com ser fram mot finalen i denne ukens podcast. Mye taler for Serbia: Hjemmebanen, Djokovic og den nasjonale begivenheten dette er. Selv om Djokovic og Tipsarevic har mange år igjen som toppspillere, tror jeg ikke de får sjansen til å spille DC-finale flere ganger i karrieren, for det er et trangt nåløye. Hvordan kommer det til å prege dem? Peter Bodo i tennis.com mener franskmennene er litt soft, og har et poeng der. Men Frankrike har en helt annen bredde enn Serbia. Det er lenge til desember, og Djokovic skal spille ATP-sluttspill og mange andre kamper før den tid. Hvor mye har han igjen av krefter i desember, i sesongens 12. måned?

Serbia er helt avhengige av Djokovic, mens Frankrike har Monfils, Tsonga, Llodra (ikke minst i double med Clement), Simon og Benneteau som er brukende spillere. Det hadde vært gøy å se Djokovic mot Tsonga. Djokovic vant da de spilte finale i Australian Open for snart tre år siden, men Tsonga har slått Djokovic flere ganger etter det.

I DC spiller alltid underlaget en rolle. Både Serbia og Frankrike foretrekker en rask hardcourtbane, så det bør gi gode og jevne kamper. Akkurat nå holder jeg Serbia som en liten favoritt, men det er ikke sikkert jeg gjør det samme i begynnelsen av julemåneden.

Under: Janko Tipsarevic bæres på gullstol etter den avgjørende seieren mot Radek Stepanek.

[picappgallerysingle id=»9813618″]

4 kommentarer til “En ørliten sjanse er nå redusert til null

  1. Knut

    Serbia bør definitivt velge grus for finalen. Frankrike har ingen som kan røre Djokovic på grus og dermed trenger Serbia bare vinne ytterligere en kamp.

    Vedr. Federer og prioriteringer fremover tipper jeg han satser alt på OL-gull i London, som jo spilles på Wimbledon. Nedtoning av GS mao.

    Svar
  2. Åsmund Innleggsforfatter

    @Knut
    Grus? Kanskje det. Ulempen er at DC-finalen kommer et halvt år etter forrige gruskamp. Kanskje er Djokovic raskere til å tilpasse seg dette enn de franske spillerne, og han er jo bedre i utgangspunktet. Men hvis serberne velger underlag etter hva de tror kommer til å passe franskmennene dårligst, er det allerede et mentalt poeng til Frankrike. Litt som da Argentina valgte rask hardcourt mot Spania i finalen for noen år siden. Det gikk ikke så bra.

    Svar
  3. Knut

    @Åsmund
    Serbia valgte grus mot USA i mars – 9.måneder etter forrige gruskamp for Troicki og enda lenger for Djokovic. Mot Querrey og Isner var det vel enda mer opplagt at de ville velge grus. Amerikanerne tok til og med en tilvenningstur innom Acapulco i forkant, men tapte likevel de avgjørende kampene i Serbia.

    Kampen du nevner mellom Argentina og Spania var jo et klassisk feilslått forsøk på å være smart. I andre enden av skalaen husker jeg semifinalen mellom USA og Sverige i 1992. Hard-court nasjonen USA fryktet verdensener Edberg så mye at de spadde noen tonn grus inn i en tennishall, satte ut Sampras fra singlekampene, og lot Courier og Agassi gjøre jobben.

    Svar
  4. Åsmund

    @Knut
    Morsom historie fra 1992, den hadde jeg ikke hørt før. Litt rart at et lag med Courier, Agassi og Sampras skal være redde for noen som helst, uansett underlag.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *