Om intensitet og rivalisering

Double-samarbeidet mellom Nadal og Djokovic i Toronto fikk et kort liv. De tapte i første runde. Roger Federer ble etterpå spurt om han kunne tenke seg å spille double med Nadal. Svaret på det spørsmålet er det ikke lett å bli klok av, men et par andre setninger i intervjuet fikk i alle fall mine øyenbryn til å søke oppover. Intervjuet blir sitert i Chris Chase´ blogg. Her er Federer:

Rafa asked me a few years ago to play doubles in I think it was Madrid indoors or so, but then I think our rivalry was so intense, I just felt like it was the wrong thing to do. Like you say, could be like a conflict and not something we should be doing.

(…) But today I think we’re much more laid back, me especially, too, because I didn’t have a rival for a long period of time, and then Rafa came up and there was — it was great, you know, but I just didn’t feel like we needed to play doubles together.

No, I would see myself playing with Rafa. It’s just, if I do play, I want to play with my friends from Switzerland, help those guys out, and I don’t know, play with other top guys. I could imagine myself doing that.

Federer sier altså at Nadal foreslo at de skulle spille double sammen i Madrid for noen år siden, men Federer sa nei fordi rivaliseringen mellom dem var så sterk. Nå, derimot, er Federer mye mer avslappet i forhold til Nadal.

Det fikk meg til å tenke på noe Mats Wilander sa under årets French Open. Eurosport fulgte Justine Henins comeback hver dag, og intervjuet henne stadig. Noe av det Henin sa, var at hun var mye mer avslappet nå enn da hun spilte på touren sist. Wilander kommenterte, i ganske skarp tone til å være ham, at det ganske enkelt ikke er mulig å være mer avslappet dersom målet er å være best. Det går ikke an.

Så har da også Henin til gode å vinne noen Grand Slam-titler etter comebacket. Hun har ikke spilt dårlig, på ingen måte, men hun har manglet det lille ekstra i de store kampene. Fordi hun ikke er like drevet som hun var før?

Hvis Federer klarer å være mer avslappet enn før, og samtidig soper inn Grand Slam-titler, blir jeg imponert. Alternativet kan være at han er avslappet fordi han har gitt opp i kampen om førsteplassen mot Nadal. Det er i så fall en skummel holdning, et snev av resignasjon.

5 kommentarer til “Om intensitet og rivalisering

  1. Knut

    Til forskjell fra single er double en lagsport og dermed kanskje mer fokus på det nasjonale. Federer har ikke akkurat vist stor vilje til å stille opp for Sveits i Davis Cup de siste åra og det er vel en dårlig skjult hemmelighet at han nok hadde stilt opp mer om Sveits hadde hatt enda en toppspiller slik at de hadde reelle vinnersjanser.
    Federer har sikkert lyst til å spille litt double med Nadal, men det kan fort oppfattes som om han dolker hjemlandet i ryggen. Ev. blir det nok i en exhibition ev. en turnering der ingen andre sveitsere deltar.

    Svar
  2. ergeg

    Bare fordi Federer sier at rivaliseringen ikke er like instens, så er ikke det et tegn på reginasjon!!

    Svar
  3. wenche

    Federer har da vunnet olympisk gull i dobbel sammen med landsmannen Wawrinka. Og sistnevnte er til tider ganske god. I det lille jeg har sett av Nadal/Wawrinka-matchen fra i natt syntes jeg sveitseren spilte bra.
    Forresten må Nike like rosa i år, både Federer og Nadal i pink under turneringen i Toronto.

    Svar
  4. Knut

    @wenche
    Joda. Wawrinka er ingen dårlig spiller. Men DC-statistikken hans er bare sånn midt på treet (11-8), medregnet kamper på 2.nivå mot nasjoner som Hviterussland og Polen.
    Til sammenlikning har f.eks. Nalbandian, Del Potros side-kick, 20-4.

    Federer vil nok gjerne vinne DC, men ønsker nok ikke å bruke tid og krefter på dette med mindre vinnersjansene er rimelig gode.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *