Sommerens tennisagurk

Da Sports Illustrated satte Serena Williams på forsiden etter Wimbledon-triumfen i juni, utropte de henne samtidig til tidenes beste kvinnelige tennisspiller. Det er en drøy påstand som har skapt mye debatt i de døde ukene mellom Wimbledon og den amerikanske hardcourt-sesongen.

«De» er i dette tilfelle Jon Wertheim, magasinets ellers så stødige tennisreporter. Wertheims Serena-hyllest har utløst en liten menings-tsunami, fra høyt og lavt i tennisverden. (Google hjelper deg, jeg gidder ikke lenke.)

Wertheims fremste argument er at ingen kvinne har noen gang spilt bedre tennis enn Serena gjør. Jeg mener det er et temmelig svakt argument å bygge resonnementet på. Det er i alle idretters natur at utøverne blir bedre og bedre. Verden får framover, også i idretten.

Wertheim mener at Serena ville ha slått Navratilova, Graf og Evert, og lekser opp svakheter ved spillestilene deres. Den som ser klipp av disse på YouTube og sammenligner det med Serena, kan enkelt se at Serena er i en annen kraftdivisjon enn dem.

Men samtidig: Dersom Evert og Navratilova hadde spilt i dag, ville de selvsagt slått hardere enn de gjorde på 70- og 80-tallet. Og ville Serena med treracket og alle dens begrensninger vært i stand til å passere Navratilova ved nettet igjen og igjen – eller ha funnet et svar på Everts ekstreme stabilitet fra grunnlinjen? Ville Serena fått like mange gratispoeng på serven sin med dårligere utstyr enn hun bruker i dag? Jeg er ikke sikker på det.

Hver mester gjør det som trengs for å slå sine motstandere. Det gjorde Navratilova, Graf og Evert, og det gjør Serena i dag. Det blir litt rart å spekulere i hvordan en kamp mellom dem og Serena ville artet seg.

Hvem er tidenes beste spiller på damesiden? Det finnes mange argumenter for og imot Graf, Navratilova og Evert. Jeg synes det finnes flere argumenter for at en av dem er tidenes beste, enn at Serena er det. Et viktig argument er allsidighet og langvarig dominans. Bortsett fra Grand Slam-turneringene, som selvsagt er sportens viktigste arena, dominerer ikke Serena touren fra måned til måned slik de tre andre gjorde.

Av Åsmund Ådnøy

Skriver tennisbloggen. Bor i Stavanger. Tennisspiller med præriestore rom for forbedring.

2 kommentarer

  1. God refleksjon. Jeg er enig i at å sammenligne tidsepoker blir feil, fordi enhver spiller er produkt av sin tid. Det blir litt meningsløst å si at en spiller som lyktes med sin karriere da den startet for 20 eller 30 år siden ikke ville det greid det samme i dag. Hadde personen vært født i nyere tid, ville hun også vært et produkt av den tiden og følgelig hatt et helt annet utgangspunkt.

    Det blir litt som å si at Pelé var en dårlig fotballspiller fordi fotballen holdt et mye lavere nivå dengang, og at han hadde spilt i norsk 2. divisjon om han hadde startet karrieren nå. Han lyktes i sin tid. Fint dem som klarer det. Mye handler om å være på rett sted til rett tid. Å være på flere riktige steder til flere riktige tider blir litt i overkant…

  2. @Marat
    Store talenter ville ha vært best uansett tidsepoke, som du er inne på. Se f.eks på Connors som holdt det gående fra tidlig 70-tall til tidlig 90-tall. Og tenk deg raske og utholdende Borg med dagens racketer. Han ville blitt like uslåelig som…Nadal.

Legg igjen en kommentar til Marat Avbryt svar