Jeg kjøpte Dagens Næringsliv sist fredag, siden avisen lokket med Christian Ruud på forsiden. Jeg leser ikke magasinet fast, men det ser ut som de har en serie om ulike sider ved det å trene. Ruud skulle snakke om hvor viktig det er å konsentrere seg, med eksempler fra tennis, men jeg ble ikke så mye klokere.
Etter min mening er konsentrasjon i tennis er noe helt annet enn konsentrasjon i for eksempel svømming, langrenn eller langdistanseløping. I disse idrettene pågår aktiviteten ubrutt fra startskuddet går til du er i mål. Selv om det vil være mindre avgjørende faser underveis i konkurransen, er det ingen naturlig stans i aktiviteten, den pågår kontinuerlig og du må derfor være konsentrert i større og mindre grad gjennom hele øvelsen.
Tennis er derimot en sport som består av nesten bare pauser. Jeg har ikke statistikk å slå i bordet med, men jeg er temmelig sikker på at pausene i en tenniskamp er mye lenger enn den samlede tiden ballen er i spill. Da snakker jeg ikke om pausene mellom annethvert game, men alle pausene som oppstår naturlig inne i gamene, når spillere skal få baller, tørke svette, vente på at ballguttene henter ut ballen som er blitt servet i nettet osv.
En tenniskamp kan vare i mange timer. (Eller i John Isner og Nicolas Mahuts tilfelle; flere dager). Ingen kan være topp konsentrert mange timer i strekk. Tennis handler mye om å være mentalt til stede når det er nødvendig, altså i ballvekslingene. Hvordan trener man opp denne evnen til å være helt skjerpet mens ballen er i spill, for så å senke skuldrene mer mellom ballvekslingene? Det skulle jeg likt å vite mer om.
En annen vanskelig mental ting er å holde et jevnt humør. Dersom jeg vinner to baller på rad (en sjeldenhet) til 30-0, blir jeg så selvfornøyd at jeg prøver på noe altfor avansert i neste poeng. Hvis jeg spiller på mitt vanlige, lave nivå, går den indre monologen i femte gir: «Se på ballen nå, flytt på beina, slå diagonalt og ikke prøv på noe fancy. Der kommer ballen, slapp av nå, racketen tilbake, se på ballen, slå gjennom ballen, idiot!, du ser ikke på ballen og fullfører ikke slaget, skjerp deg!, og hvor lett er det å slå bra når du flytter deg bakover i banen, din gjøk? Idiot!». Det blir rot i hodet uansett hvordan kampen utvikler seg.
Til dere som spiller tennis på et mer seriøst nivå enn meg, hvordan trener dere opp evnen til konsentrasjon i tennis? I´d like to know.
Hei,
fint innlegg 🙂
jeg tror nok konentrasjon er lettere om du har erfaring. Dvs, er du en god spiller som har kontroll på alle slag, og spiller over 70 kamper i året, så blir mye automatisert.
Men uansett nivå dukker situasjoner opp hvor du må beherske nervene. Her handler det nok om personlighet, men også igjen om du har greid å komme deg ut av slike situasjoner før. En annen ting er å greie å tenke på noe annet når man blir sint, eller bevisst kun tenke «neste poeng».
Er nok veldig mye individuelt dette her – men tror nok at konsentrasjon er lettest når man er i siget, og har kommet tilbake mange ganger i lignende situasjoner før.
Jeg tror forbundet en gang skrev at ballen kun er i spill 1/6 av tiden. Jeg ble ganske overrasket, fordi det føles ut som mye mer.