Tap-tap-tap

Gras igjen. Vi går fra rød grus til grønt (og delvis brunt) gras, fra de latinske landenes grusturneringer til de nordeuropeiske graturneringene. Fra høy sprett til lav sprett. Og ikke minst: Lyden av grastennis er en helt annen.

På grusen skaper hver kontakt med underlaget en egen skratsje-lyd. Når ballen treffer bakken, og ikke minst når spillerne løper og sklir for å slå den. Skratsjingen er lyden av april og mai i tennisverden. Og nå? Korte, dumpe lyder av grastennis når ballen treffer underlaget. Når spillerne flytter seg: Bare små tap-tap-tap på bakken. Begge deler har sin sjarm.

Før i tiden understreket overgangen fra grus til også todelingen innen ATP-touren. Etter miserable uker på grus, våknet folk som Rusedski, Philippoussis, Ivanisevic, Becker og ikke minst Sampras til live igjen så snart det begynte å lukte nyklippa gras i Storbritannia. Og den andre halvdelen av touren, grusspesialistene, tok seg en ekstra lang sommerferie (i alle fall mentalt). (Marcelo Rios’ klassiske sitat: «Gras er for kyr og fotballspilling»).

WTA-touren har i mindre grad hatt slike underlagsspesialister. Martina Navratilova har rekorden i antall singeltitler for kvinner, og hun vant også French Open to ganger. Pete Sampras har Wimbledon-rekorden for menn, og nådde kun én semifinale i Paris.

Nadal og Federer er favoritter til Wimbledon, slik de var det til French Open. Tenk på dette: Siden 2003 har de delt på Wimbledon-titlene, og siden 2005 har de delt på French Open-titlene. Det sier alt om hvor allsidige og gode de er.

Underlagsspesialistene har nesten forsvunnet, men helt borte er de ikke. En god serve vil alltid holde et stykke i Wimbledon, selv om dekket er tregere enn for 10-15 år siden. I går kikket jeg raskt innom Marin Cilic mot Nicolas Mahut på Eurosport 2. Langt bak i hodet syntes jeg å huske at Mahut gjorde det skarpt på graset for noen år siden. Og ja, det var i 2007, da han hadde matchball i finalen mot Roddick i Queen’s-turneringen.

Det er alltid gøy å høre britene kommentere tennis. Det er litt som med fotball: De oppfant spillet, og selv om mange andre er bedre enn dem i selve utførelsen av det, er det få som matcher dem når det gjelder formidlingen. Bare på det første gamet kom tre perler fra kommentatorene. De påpekte tørrvittig at Mahut hadde «put a lot of wax into his appearance», med henvisning til sveisen hans. Deretter at franskmannen hadde tjent drøyt 2 millioner dollar i karrieren, og at han altså hadde hatt en vellykket karriere – finansielt sett.

Og til slutt, når Cilic skulle sparke skikkelig fra for å skifte retning, og falt i forsøket: En vennlig, mild formaning om at det er «a lot of small gentle steps» som gjelder på graset. Cilic vant til slutt 6-7, 6-3, 6-2. Som alltid blir jeg litt forundret over at en så stor mann ruver såpass lite på banen, at han ikke skyter brystkassen mer fram og bruker den lange kroppen sin til å få mer ut av serven.

Her er et klipp fra Federers førsterunde mot Nieminen. De spiller i Halle, Tyskland.

[youtube]81YCzbqdgcQ[/youtube]

Av Åsmund Ådnøy

Skriver tennisbloggen. Bor i Stavanger. Tennisspiller med præriestore rom for forbedring.

5 kommentarer

  1. Sitat:
    «Og den andre halvdelen av touren, grusspesialistene, tok seg en ekstra lang sommerferie»

    For Roddick var det motsatt – han tok ferie i grussesongen. I går sto han for årets bombe da han tapte i strake sett for Dudi Sela (W.no 63) i Queens – en turnering han har vunnet 4 ganger tidligere. Jeg tippet Roddick ut av topp10 ved årsskiftet. Det så stygt ut etter Miami, men nå ser det plutselig lysere ut.

  2. Må si det var overraskende med Roddick. Den så jeg ikke komme. Jeg synes han til og med hadde forbedret grusspillet og var i godt forberedt til gressturneringene, men der tok feil, iallfall foreløpig. Det kan jo hende han kommer grusomt tilbake i Wimbledon. Spennende blir det 🙂 Hvordan gikk det med maratonløpingen, Åsmund? 😉

    Ellers blir det fint med tak på den ene hovedbanen i Wimbledon i år. For første gang. Jeg har sett en del kamper har blitt avbrutt allerede i Queens-turneringen.

  3. De hadde jo tak i fjor, og fikk brukt det såvidt til tross for stort sett pent vær.

    I Queens og ihvertfall Birmingham har det vært parodisk mye regnavbrudd i år. Sistnevnte turnering ble en gang kansellert pga regnet.

  4. @Marat
    Maraton: Løp på 4.18.31, som er omtrent som forventet etter formen. (Link: http://tinyurl.com/36ggxrx)

    Åpnet litt for forsiktig, løp meg opp fra 10-25 km, så 15 tunge km til 40, før jeg fikk opp farten de siste 2. Gøy å se på resultatlista at jeg avanserte plasseringsmessig gjennom hele løpet. Litt vondt i kneet fortsatt, men jeg har lyst å gjøre dette igjen. Kanskje neste år, 28.mai 2011 i Stockholm. Og i 2012 er det jubileumsmaraton der, 100 år siden sommer-OL i byen.

Legg igjen en kommentar til Knut Avbryt svar