Forrige uke var et pusterom før de store grusturneringene begynte. De beste spillerne hvilte, bortsett fra Duracell-kaninen Caroline Wozniacki, som slo et svakt startfelt i Ponte Vedra da hun tok sin første tittel for året. Dagens bloggpost er imidlertid viet en annen turneringsvinner, som er litt uheldig med statsborgerskapet.
Stanislas Wawrinka er dømt til å leve i skyggen av Roger Federer. Begge kommer fra Sveits. Hadde Wawrinka kommet fra et annet lite europeisk land, ville han vært en stor stjerne på hjemmebane: Han har en tøff enhåndsbackhand, han er nummer 20 i verden, sympatisk og har to titler i karrieren. Med andre ord en solid spiller.
Wawrinka vil alltid spille andrefiolin i sveitsisk tennis, i alle fall så lenge Federer er aktiv. Federer er fire år eldre enn Wawrinka, så kanskje får Stan noen år i rampelyset etter at Federer gir seg.
Wawrinka skal også ha honnør for sin innsats for fedrelandet. Mens Federer bare spiller Davis Cup når Sveits står i fare for å rykke ned i Davis Cup, er Wawrinka alltid på plass. Da Sveits møtte Spania på bortebane i vinter – en umulig oppgave uten Federer – var Wawrinka den som reddet æren for Sveits. Han slo grusdyret Almagro i fem sett i den første kampen, og sammen med Yves Allegro klarte han å vinne et sett i doublekampen også.
Wawrinka slo Hanescu da han vant Casablanca i helga. De møtes faktisk igjen allerede i første runde av Monte Carlo-turneringen denne uka. (Nydelig navn på turneringen: Monte-Carlo Rolex Masters (min kursivering), som virkelig understreker at dette er byen hvor folk bader i luksus.)
Veldig kjekt at Wawrinka vant denne tittelen i Casablanca. Han virker som en meget sympatisk mann.
Så blir det spennende å se hvordan det går i Monte Carlo denne uka.
Han fikk pynte litt på sin ræva finalestatistikk…