Yeah yeah for JJ

Tennis på tv:
Jelena Jankovic – Caroline Wozniacki 6-2, 6-4
Finale, Indian Wells

Selv verdens beste tennisspillere ser ordinære ut på dårlige dager. Det er en av velsignelse for oss som til tider spiller selv: Pete Sampras bommet på en god del enkle smasher. McEnroe satte overkommelige volleyer i nettet. Henins backhand treffer noen ganger i bunnen av nettet. Steffi Grafs forehand kunne bryte sammen.

I går var det Caroline Wozniackis tur til å se menneskelig ut. Hun spilte finalen i Indian Wells mot Jelena Jankovic. Jeg kom inn i kampen på 3-0 til Jankovic i første sett. Derfra og ut var det egentlig aldri tvil om hvem som kom til å vinne. Jankovic brøt Wozniacki i begynnelsen av andre sett. Wozniacki klarte aldri å snu kampen, og Jankovic tok sin første tittel for året.

Kameraet bak spillerne, i øyehøyde, brukes ikke så ofte i tv-bildene. Det er synd, for det gir et inntrykk av hvordan kampen ser ut for spillerne. Det jeg la mest merke til i går, var hvor mye toppspinn disse jentene har i slagene sine. Ballen skyter noe voldsomt opp etter at den treffer bakken. (Hvordan Nadals slag må føles å returnere, kan jeg bare grøsse om.) Det skal gi dem god sikkerhetsmargin over nettet. Samtidig mangler både Jankovic og Wozniacki, etter mine begreper, evnen til å «flate ut» slagene sine, slå dem lavt over nettet med større hastighet.

Dermed blir ballduellene ofte lange, siden verken Jankovic eller Wozniacki gikk for rene vinnere. I en slik kamp er det den sikreste spilleren som vinner. I går var det Jankovic. Wozniacki har fått mye ros for backhanden sin, og den fungerte greit nok i går. Wozniacki får til en skikkelig hook-bevegelse i det slaget. Venstrearmen gjør mesteparten av jobben og kan dra backhanden langt ut mot motstanderens backhand.

Wozniackis forehand er en lang bevegelse som gir mye overskru på ballen, men den er ikke så giftig. I går sviktet den stadig i avgjørende situasjoner. Hun hadde «åpent mål» på en enkel forehand på 0-3 i første sett, men slo den i nettet. Settballen i første sett synes jeg å huske var en annen forehand som Wozniacki slo langt ut. Jankovic var åpenbart ikke redd for Wozniackis forehand, for hun søkte den hele tiden. Til tider syntes jeg Wozniacki var ganske treg ut i forehand-hjørnet, og måtte loope ballen tilbake.

Wozniacki har heller ingen serve som kan løfte henne ut av trøbbel. Og kanskje misliker hun å møte Jankovic, som tvinger henne til å være mer kreativ enn hun liker.

Wozniacki virket også ute av kampen rent mentalt. Hun kikket tilsynelatende likeglad mot tribunen og opp mot himmelen. Når hun skulle kaste fra seg baller før hun skulle serve, slo hun dem noen ganger demonstrativt langt vekk fra ballguttene. Kanskje var hun en smule mett etter å ha nådd 2.plass på WTA-rankingen med denne finalen? Det blir spennende å se hva hun kan gjøre på grusen.

Steve Tignor (tennis.com) etterpå:

Wozniacki was upbeat in her presser; if she were a couple of years older than her 19, I would say she was too upbeat. Asked how she tried to change the momentum today, she didn’t have much to say. “I wanted to get her moving a bit more,” Wozniacki said. “But it’s the way it went, and it’s OK, you know. I just need to get back on the practice court, and there’s always next week.” That’s the right attitude for now. But it won’t always be.

Men all ære til Jelena Jankovic, som viser (i motsetning til landskvinne Ana Ivanovic?) at hun ikke er ferdig som toppspiller.

(Mulig at noe av dette er reprise av det kommentatorene sa under kampen. Jeg skrudde lyden av og hørte på Susanne Sundførs nye plate i stedet.)

Om kampen, les Steve Tignor: The best surprise

Under: Jelena Jankovic.

[picappgallerysingle id=»8314691″]