Kall meg uinteressert, men jeg droppet å se live-streamingen av finalen mellom Davydenko og Del Potro. Davydenko vant, og avrundet med det en av de mest imponerende høstsesongene på lenge: Fem titler siden Wimbledon er sterkt, deriblant Shanghai Masters og ATP-sluttspillet. Er det lov å håpe at han biter litt fra seg i Grand Slam-turneringene også i 2010?
Hvis vi ser på statistikken for antall turneringsseire i 2009, ser vi at det er et merkverdig år. Har det noen gang skjedd før i historien at det finnes fire spillere som har vunnet flere titler enn han som ender året på førsteplass? Federer er nummer én, men både Murray, Nadal, Djokovic og faktisk Davydenko vant flere turneringer.
[picapp align=»right» wrap=»true» link=»term=davydenko&iid=7158615″ src=»4/8/4/3/ATP_World_Tour_e37f.jpg?adImageId=7926711&imageId=7158615″ width=»380″ height=»253″ /]Selvsagt ville Djokovic og Davydenko gladelig byttet alle sine trofeer mot Federers Wimbledon- eller French Open-triumf, men det sier litt om en ny kurs i Federers karriere: Han plukker ikke opp pokaler uke etter uke lenger. Det er Federers jevnhet i Grand Slam-turneringene som sikrer ham førsteplassen i 2009.
Jeg kommer tilbake med en fyldigere statistikk-post i løpet av neste uke.
Er Federer i ferd med å bli en Williams-søster? (hvis vi komfortabelt nok ser bort fra at Serena vant sluttspillet nettopp).
Q: Har det noen gang skjedd før i historien at det finnes fire spillere som har vunnet flere titler enn han som ender året på førsteplass?
A: Det har aldri skjedd før. Nærmest i 1998 og i fjor.
1998. Der har du et grått år i ATP-historien. Sampras som dro på en lang og fullstendig gledesløs høst-turné i Europa for å sikre førsteplassen, og doperen Korda vant i Australia.
Etter det jeg så var Davydenko overlegen i stort sett alle kampene han spilte. En fortjent seier til sliteren fra Sibir.
Mens jeg er i gang med å skryte: Teknikken er rett og slett strøken å se på. Spesielt grunnslagene og fotbarbeidet hans har jeg hatt mye glede av studere. Når det sitter er det som en fininnstilt maskin, hvor han slår baller og vinnere tilbake med den største selvfølge – med et splendid fotarbeid og timing i slagene. Sammenlignet med Del Potro er russeren estetisk bedre å se på. Del Potro er hengleste og bruker mer arm, i den grad det går an å si det, og får også litt mer gratis i treffene ved å være så høy.
Serven skal jeg imidlertid ikke prøve å etterligne…
🙂
Ja, Davydenko er stilig å se på når han er i slaget. Lett på beina, og skifter retning på ballen nr som helst. Og det virker som han absorberer all kraft fra motstanderen.