Mikhail Youzhny og Marcos Baghdatis har begge kjent vekten av forventning på skuldrene sine i løpet av karrieren. Baghdatis spilte en god finale mot Roger Federer i Australian Open 2006, uten at han klarte å etablere seg som en stabil toppspiller tiden etter. Youzhny har en av ATP-tourens lekreste backhander, og ble nasjonalhelt da han vant den femte og avgjørende kampen for Russland i Davis Cup-finalen, så langt tilbake som 2002.
Med andre ord: To solide spillere med klare kvaliteter, som neppe ville blitt gjenkjent på gata av andre enn de mest tennisinteresserte. Men når de aller beste forsvinner fra rampelyset om høsten, dukker folk som Youzhny og Baghdatis opp, klare til å vinne en turnering eller to, og en grei pengepremie.
Denne helga vant både Baggy og Yozzy (eller hva de kalles i garderoben) titler igjen; Baghdatis i Stockholm og Youzhny i Moskva. Ingen av disse turneringene står høyt i kurs på ATP-touren, for de er innendørsturneringer på slutten av året. Men likevel, de aller fleste profesjonelle tennisspillere i verden går gjennom livet uten å se snurten av et ATP-trofé av noe slag. Selv veteraner som Baghdatis og Youzhny vinner ikke titler hver dag: Dette var Baghdatis´ tredje tittel i karrieren, og Youzhnys femte.
Vel blåst, gutter!
Bildet: Youzhny smeller av en forehand.
[picapp src=»4/b/7/0/20th_International_Tennis_fa1e.JPG?adImageId=6628909&imageId=6856501″ width=»500″ height=»336″ /]
Regner du også Ivan Ljubicic som en bra mann? Lenge siden sist han vant en ATP-turnering nå. Oppe på midten av 20-tallet på rankingen også, gitt. Ikke verst.
Absolutt! Han vant jo Lyon i helga.