Et elendig Ivanovic-år

wtaAna IvanovicTennis.com har en interessant artikkel om Ana Ivanovic i siste nummer, tilgjengelig online her. (Eller er det veldig 1999 å skrive online. Det føltes sånn.)

Ivanovic vant som kjent French Open i fjor, men siden den gang har karrieren vært i fritt fall. Ivanovic er fortsatt ung nok til å snu dette, hvis hun finner den rette treneren og har viljen til å kjempe seg tilbake. Fra intervjuet:

For a chatty person, Ivanovic talks a lot about the pleasures of solitude. Sometimes I wish I could get away from everything and go somewhere where nobody knows me.

Bildet er fra French Open, da jeg i 2006 så Ivanovic tape mot Myskina (en annen som vant French Open og så forsvant fra toppen).

10 kommentarer

  1. Les artikkel før man kommenterer.
    Jeg får mindre og mindre tro på at Ana kommer tilbake. Tidligere fightet hun fra «underleget» (svensk),
    nå taper hun jevne matcher.
    I motsetning til det mange tror, så liker jeg Ana (sammen med tusenvis av andre tennisfans), fordi hun rett og slett er kanskje verdens hyggeligste spiller, uansett kjønn.
    Hun er vakker, uten tvil.
    Men jeg utfordrer alle her på siden til å nevne en mer sympatisk spiller. Det var ikke uten grunn hun vant WTA-kåringen av mest sympatiske spiller.

  2. Vel, det er vanskelig for oss å bedømme hvor sympatiske spillerene egentlig er. De er sikkert ganske hyggelige hele gjengen. Jeg tror Ana kommer til å ligge mellom 10 og 20, og av og til vil hun hevde seg. Det er bra det men jeg tror ikke hun vil være i nærheten av en Grand Slam-tittel med det første. Hun har uansett oppnådd svært mye i ung alder, og det er hardt på toppen.

    WTA kunne nok ønsket seg en Ana som var stabil i toppen, men man kan ikke bestille denslags. «Problemet» er at hun vant i Paris, og det forventes at hun skal gjenta det. Hun kan nok spille bedre enn hun gjør nå, men helt i toppen blir for hardt, tror jeg.

      1. Fint hvis folk holder seg til emnet i stedet for å sette merkelapper på hverandre. Det må være lov å si at fjorårets tittel i French Open har bidratt til å øke forventningene til Ivanovic, uten å bli kalt teit av den grunn.

  3. Litt merksnodig denne nedgangen i spillet hennes, hun var bedre i utforderrollen. Men hun er ennå ung, og da er det vanlig at prestasjonene vil variere. Jeg vil i alle fall ikke avskrive henne, for potensiale ligger der ubestridt. Det kan henne suksessen har gått henne litt til hode, for en enkel sjel fra fattig-Serbia. Det er en tilvenning og ikke minst en mental påkjenning, hvilket ikke er lett når man «plustelig» får en voldsom suksess.

    Hun kommer nok tilbake, men noe mer enn en topp 5-spiller ser jeg meg ikke for henne i framtida – med mindre hun får en betydelig større stabilitet i spillet.

  4. Det var selvsagt en enorm triumf at Ana vant i Paris. All ære til henne for det. Jeg skrev «problemet» i hermetegen fordi det økende forventningspresset som fulgte med den turneringen virker å hemme henne litt. Det var selvsagt ikke et problem slik vi vanligvis definerer ordet. Om Ivanovic ikke vinner en turnering til, så kan ingen ta fra henne at hun vant en av de største turneringene i verden. De færreste vil være i nærheten av det.

    Jeg er fan av Ivanovic sin offensive vinn eller forsvinn stil på banen, og håper hun klare å stabilisere seg litt bedre enn nå.

  5. Helt klart dumt å skrive teit, beklager det, Kjetil.
    Ellers synes jeg ikke det er vanskelig å skille sympatiske spillere fra de som ikke er så sympatiske.
    Venus Williams har en sympatisk fremtreden, i motsetning til sin søster.

    Det er en hel haug av spillere som på samme måte virker lite sympatiske på banen. Selv om de i det private kanskje er verdens hyggeligste personer. En kan bare tenke på McEnroe, virker som en cool fyr. Men vil tenke på han som en sympatisk spiller?

    Ps
    Ana var vel i 4 GS finaler/semi (nesten på rekke), før hun vant.
    Så det er vel litt dumt å si at hun fikk problemer pga seieren. Sjekk andre spillere, yngre enn Ana, som har vunnet sin 1. GS.

  6. De fleste spillere har noen utbrudd på banen i løpet av karrieren. Noen litt mere voldsomme enn andre, selvsagt. Men jeg bruker ikke dette for å skille hvor sympatiske de er. Vi utenfor kan kun bedømme mediabildet av de enkelte, og de fleste innen tennis oppfører seg svært bra og sympatisk i forhold til andre idretter. Serena hadde et utbrudd i New York, men stort sett synes jeg hun virker veldig hyggelig både på banen og når hun blir intervjuet.

    Søderling hadde kanskje et dårlig rykte på seg, men nå er han høflig som bare det når han blir intervjuet. På banen kjempes det for harde livet, og jeg kan glatt tilgi noen utbrudd i kampens hete. Kun hvis en spiller gang på gang oppfører seg dårlig, vil jeg bruke ordet usympatisk, så lenge jeg ikke kjenner personen.

    I første runde av årets French Open husker jeg Ana Ivanovic sin motstander ble litt sur på den regjerende mester. Jeg husker ikke helt hvorfor, men på dette nivået vil det bli noen på-kanten-tilfeller av god/dårlig oppførsel for de fleste.

  7. Det kan godt hende Ana var i mange semier/finaler før hun vant i Paris, men det faktum at hun ikke har vært i nærheten etterpå tyder vel muligens på at hun fikk litt problemer med forventningspresset i etterkant av triumfen. Uansett har hun som 22-åring muligheter i mange år fremover. Toppnivået hennes er meget bra, og finner hun tilbake til det, vil hun utfordre igjen.

  8. Igjen,
    til Kjetil og Åsmund.
    Rangeringen ordner av seg selv.
    Uansett, hvor ræva Serena har spilt, så gjør det ingen ting, så lenge Safina spiller like «ræva».
    Jeg har lest at Serena synes at hun skulle være nr 1,
    Nå er hun jo nr 1.
    Vi får se hvor lenge hun kan kreve å være nr 1, uten å vinne.

Legg igjen en kommentar til Kjetil Avbryt svar