Jeg burde kanskje lenke til de talløse oppsummeringene av US Open, men dere klarer å finne dem selv.
I morges ble jeg i stedet sitte å knegge over en herlig historie fra den australske tennisleiren. Australsk tennis er som kjent nede i sin verste nedtur noen gang. Rafter er borte, Philippoussis er borte og dessuten blakk, doubleduoen Woodbridge/Woodford har gitt seg og Lleyton Hewitt er gammal og på nedtur.
Det framtidige håpet heter Bernard Tomic (16). Han har kommet på kant med Hewitt, etter en episode fra Wimbledon i sommer. Hewitt foreslo at de skulle trene sammen under turneringen, men det ble avslått av Tomics agent, visstnok med ordene «Lleyton’s not good enough».
Lleyton er vanligvis ikke så sint som i glansdagene, men replikken fikk den tidligere verdenseneren til å tenne i bånn. Hewitt er ranket 26 i verden, han har vunnet Wimbledon og US Open, var verdens beste spiller i 2001 og 2002 og har 27 singletitler.
Tomic er ranket 308 i verden og har vunnet én kamp på ATP-nivå. Da er det ganske friskt å hevde at Hewitt er for dårlig som treningspartner. Nå prøver Tomic-leiren å begrense skadene i media, uten å lykkes spesielt godt.
Senere på dagen traff Hewitts folk tidligere verdensener Juan Carlos Ferrero:
Then we told Juan Carlos what had happened and his coach said that if a leading player in Spain asked a junior to practice and the junior said ‘no’, that he would never get to hit with a senior player again, they would make sure he had all his funding and support from the national federation cut and that he would be, in the coach’s words, ‘strung up from a tree by his balls´.
Ouch. Jeg har ikke hørt at Tomic har blitt festet i et tre på den måten, men han og Hewitt har ikke snakket sammen siden Wimbledon-turneringen. Australia har én aktiv Grand Slam-vinner (Hewitt) og ett stort framtidshåp (Tomic). Jeg regner med at alle australske tenniskrefter gjør det de kan for å få dem til å snakke sammen.